Vi tok av fra Gardermoen med 757 fra Air Europe kl. 7 om morgenen. Etter 2,5 time landet vi på flyplassen i Nice. Her var det varmt og godt, og vi var litt for varmt kledd. Vi hadde bestilt leiebil på forhånd og gikk til Budget og fikk en sølvgrå liten Fiesta. Herlig! Petter sjåfør (eller chauffeur) svingte elegant ut fra lufthavna til hovedveien mot Nice uten nøling. Vi kjørte den verdensberømte Promenade des Anglais, passerte Hotel Negresco og Westminster Concorde. Deretter svingte vi inn på Bd. Carnot og stoppet utenfor Hotel Marbella. Her ville vi bo.
Hotellet hadde utsikt mot Middelhavet, havna og strandpromenaden i Nice, og vi kunne se helt til Antibes om kvelden. Vertskapet var hyggelige og ga gode tips om hva vi burde se i Nice og omegn. Vår første utflukt var å spasere til Gamlebyen langs havna. Været var nydelig, varmt og godt. Vi gikk trappene ned mot sjøen, og kom til en strand hvor noen badet. I Gamlebyen fant vi blomster- og grønnsaktorget. På begge sidene av torget lå det tett med uterestauranter. Her var det livlig med mange turister og Nice-beboere som fylte alle plassene. Vi gikk til det flotte Justispalasset. Her snudde vi og spaserte tilbake til restaurantene. Vi var så heldige at vi fant et bord. Det smakte godt med en sen lunsj. Det var et yrende liv her, og mange av damene var et syn både i eleganse og kanskje mer i dristighet når det gjaldt antrekket. Men den mest fantastiske hittil var en dame på flyplassen i leopard-dress som så ut som den var limt til kroppen – og gullbelte og turban. Hun var ifølge med en svært ung mann i olabukse. Senere spaserte vi på Promenade des Anglais. Her var det palmer og et hav av nydelige blomster. Vi gikk videre til jernbanestasjonen, og tok så østover mot Port de Nice og hotellet vårt. Siden vi hadde spist stor lunsj, kjøpte vi med oss rødving og sandwicher med skinke. Da det ble mørkt satte vi oss på verandaen, hvor vi hadde dekket et deilig aftensbord. Vi så lysene i Antibes, lyshavet fra strandpromenaden i Nice og fra havna like ved. 
Flottere utsikt er ikke mulig å få, så vi hadde virkelig vært heldige med valg av hotell (eller var det flaks, kanskje?) Senere på kvelden gikk vi en tur opp til Mont Boron. En vennlig franskmann som luftet hunden sin viste oss veien helt opp. Herfra så vi bukta eller Baie des Angles (Englebukta) med alle lysene fra byen omkring. Da vi kom tilbake til hotellet bestilte vi kaffe som vi tok med ut på verandaen. Temperaturen var nydelig. Vi tok bilder i mørket av Nice med alle lysene. 7. oktober.
Vi spiste frokost på hotellet. Været var fortsatt nydelig. Etterpå kjørte vi østover langs kysten, og etter noen få kilometer var vi i byen Villefrance. Her var det et flott skue fra en utsiktsplass vi fant.
Rett ned så vi en fin sandstrand med restauranter. Lengre ut lå flere cruiseskip som sendte passasjerene i land med mindre båter. Det var blomster og fine villaer med svømmebassenger. Vi kjørte videre med vår sølvgrå Fiesta. Så var vi i Monaco. Først kom vi til havna, og kjørte så rett til Casinoet. Her parkerte vi i et svært parkeringshus nede i fjellet. Vi tok heisen opp og havnet i den Afrikanske parken. Herfra gikk vi gjennom en elegant park ned til Casinoet. Men først tok vi en kopp kaffe på Cafè de Paris. Da kom regnet. Casinoet var en flott bygning. Det var nydelige takmalerier. Men vi tok ikke sjansen på å spille bort feriepengene. Det regnet fortsatt da vi kom ut, så vi kjørte opp til akvariet ved fyrst Rainiers palass. Også her var det et svært parkeringshus bygd ned i fjellet. Akvariet var flott. Det var fisk i alle regnbuens farger. Her var det spisesteder og butikker, så vi spiste lunsj her. Deretter kjørte vi gjennom byen som var utrolig trang. Menneskene her bodde i høyden, oppå hverandre. Vi fant den lille motorveien til Nice, som gikk forbi den kjente landsbyen Eze. Men været var dårlig, så vi stoppet ikke her. Langs veien fant vi en landsby hvor vi kjøpte vin og fikk laget noen digre sandwicher med skinke og ost. Her fikk vi også et kurs i kunsten å finne gode viner. Så var vi tilbake i Nice og fant det koselige hotellet vårt med utsikten. Vi bestilte kaffe og satt på vår lille veranda og så på lysene fra promenaden i Nice. 8. oktober.
Vi spiste frokost og så ut på regnet. I dag skulle vi ut på landet til Provence. Etter noen feilnavigeringer fant vi veien til St. Paul. Det var en fjellby høyt oppe på en topp.
Vi måtte parkere utenfor byen. Her gikk vi inn i en overbygd byport. Gatene var brolagte og smale, og det var spennende butikker og kafèer overalt. Her solgte de kunst, provence-stoffer, krydder, parfymer og alt som kunne forbindes med Provence. Vi gikk hovedgaten som var fylt av turister, og kom til et utsiktspunkt ved kirkegården. Byen var pittoresk og gammel. Kirken var fra 1100-tallet, og festningsmuren fra 1500-tallet. Vi spiste lunsj på en kafè med nydelige malerier fra Provence på veggene. St. Paul var virkelig verdt et besøk. Herfra kjørte vi videre gjennom byen Vence til Tourettes sur Loup. Det var også en middelalderby med trange smug og bratte trapper. Ovenfor den gamle delen lå torget og et par hoteller. Vi bestemte oss raskt for å overnatte her. Det luktet Provence her, lavendel og krydder. Vi fikk det beste rommet på Hotel La Greve Dorèe. 
Det var et stort hjørnerom med en stor terrasse – og vi kunne se utover til Middelhavet og Antibes. 
Om ettermiddagen gikk vi i den gamle byen. Her var det butikker som solgte lokal kunst og varer fra regionen. Heldigvis hadde regnet stoppet da vi kom hit. Vi gikk nedenfor bymuren og tok bilder av dalen langt nede. Fra den store terrassen kunne vi nyte det flotte synet av åser der tåka lettet etter regnet. Vi spiste middag i hotellets restaurant som hadde samme utsikt: Salad Nicoise, grillet kjøtt, ost til dessert og god rødvin til. Dette var et sted som vi hadde drømt om. En gammel by med levende mennesker, klokkeklemt fra torget, vårt Provence.
9. oktober.
Det var sol da vi våknet. Vi spiste frokost på hotellet, og sjekket ut. Så gikk vi tur, og fant nye veier, og nye fotomotiv. Her var smale gater med blomster i krukker og langs veggene.
Husene var i rosa og beige, med blå og grønne vinduskarmer. Vi kom utenfor byen, slik at vi kunne fotografere de gamle husene som klamret seg fast oppover åsryggen. Nedenfor stupte vegetasjonen mot elva Loup. Vi gikk opp på torget og tok en kopp kaffe og en croissant på en uterestaurant. Så forlot vi Tourettes sur Loup. Neste mål var byen Gourdon. Turen dit var fantastisk. Vi kjørte gjennom en trang ravine på smale svingete veier, rene Måbø-dalen. Så bar det oppover fjellsiden til landsbyen som ligger på kanten av en klippe. Fra torget på den bratte kanten var det flott utsikt over Loup-dalen og havet. Her var det spennende butikker, og vi kjøpte hvit geitost. Like utenfor byen var en flott piknikplass med bord og benker.
Her spiste vi lunsjen som vi hadde tatt med fra Tourettes. Noen satt på bakken med hvit duk og vinglass. Det var riktig trivelig her under trærne med den fine utsikten. Veien gikk nå til parfymebyen Grasse. Trafikken inn til byen var hektisk som den bruker å være i franske byer. Men Petter kjører ”fransk”, så vi stoppet like utenfor Parfyme-musèet, parkerte her og gikk inn.
Her var det glass med dufter for alle neser. Man kunne også handle her, hvis man fant sin yndlingsduft. Så kjørte vi litt tilbake og fant en parkeringsplass rett ovenfor Hotel Panorama. Her fikk vi et stort rom. Vi gikk så til gamlebyen til torget med den flotte fontenen. Vi spiste på en uterestaurant, og gikk rundt i den koselige gamle bydelen med trange gater og små butikker. 10. oktober.
Det var sol og varme i Grasse. Vi satte bagasjen i bilen og gikk igjen til gamlebyen. Torget, som kvelden før var full av restaurantbord, bugnet nå av blomster, grønnsaker, frukt og bær. Vi drakk kaffe med croissant her og hørte på lirekassemusikk. Så gikk vi og så på gamle bygninger, plasser og smug. Vi handlet med oss ost, skinke, brød, vin og vann og kjørte så ut av byen. Turen gikk nå i retning kysten. Første mål var den gamle fjellbyen Mougins som ligger innenfor voller fra 1400-tallet. Picasso bodde her de siste årene av sitt liv. Landsbyen var preget av malerkunst og av Frankrikes beste spisesteder. Den beste er ”Moulin de Mougins”, i en gammel mølle. Men vi satt på en benk med vår blårutete duk, brød, smør, skinke og ost, og hadde utsikt helt til Cannes. Kanskje ikke et gourmèt-måltid, men det smakte utrolig godt. Så bar det ut i den ville trafikken igjen, den ble tydeligvis verre jo mer vi nærmet oss kysten. Men det gikk bra. Petter raste inn i Cannes som franskmenn flest, på gule lys. Rett inn på La Croisette, promenaden i Cannes, forbi festivalbygget og rundt den gamle havna.
Vi parkerte ved en av badestrendene, hvor noen faktisk badet. Men sola skinte og det var varmt. Vi gikk rundt havna hvor alle luksusbåtene lå. Videre gikk vi på La Croisette. Det var hektisk liv her med turister og festivalfolk. Akkurat da pågikk en datamesse her. Vi tok en kopp kaffe på en av de mange kafèene. Senere satt vi på en benk ved stranda en stund. Petter ringte til vårt hotell i Nice og bestilte rom, på fransk. Han bestilte til og med chamber 23, med den flotte utsikten. Turen Cannes-Nice gikk som en drøm. Den sølvgrå Fiestaen raste fra La Croisette via motorvei A8 og rett til Promenade des Anglais, og så svingte den inn til Hotel Marbella. Vi ble mottatt som gamle kjente. Så satt vi igjen på verandaen vår og så utover Baie des Angles og Nice. Très Bon – Herlig. Så kom regnet. Det høljet, lynte og tordnet. Vi slappet av, leste og så på TV. Men etter hvert ble vi litt sultne. Vi bestemte oss for å gå ut likevel med paraplyer. Vi plasket langs havna til gamlebyen. Det var ikke mye liv ute i regnet. Men vi fant en trivelig restaurant hvor vi kunne sitte ute under tak. Her satt vi og spiste og så på andre turister som hadde våget seg ut i regnet. Da vi kom ”hjem” var vi våte som katter. Slitne var vi også. Det var godt å få av seg våte sko, dusje, titte ut på Middelhavet og legge seg i gode senger. Vi hadde opplevd Grasse, Mougins og Cannes. Bon nuit!11. oktober.
Det var godt å spise frokost igjen ved det store vinduet i hotellrestauranten. Vi kjørte til gamlebyen. Her gikk vi lenge og beundret ”Marche aux fleurs” på Cours Saleya. Foruten blomster solgte de tørkede urter for alle mulige sykdommer og besværligheter. Her var det alle mulige krydder, for ikke å snakke om alle grønnsakene. Det var tørkede blomster og dekorasjoner som ikke var til å motstå. Gamlebyen i Nice er unik. Det er trange gater med klestørk høyt oppe under vinduene. Vi kjøpte Provence-stoff til duk til spisebordet hjemme, og til spisebrikker. Vi spiste så lunsj på Place Rosetti. Deretter gikk vi ut av gamlebyen ved Place Massèna for å se det moderne Nice. Videre gikk vi Avenue Jean Medicin forbi magasiner og butikker. Her var det livlig med mange spesielle mennesker. Bl.a. så vi ei dame i skinnshorts, høye støvler og langt sort hår. Hun var 18 år bakfra, men 70 forfra. Omsider var vi kommet helt til Chemin de Fer de Provence som er en privat jernbane i Provence. Vi gikk så til den russiske ortodokse katedralen som ble bygd i 1865.
Den var nydelig både utvendig og innvendig. De grønne løkkuplene var vakre mot den rosa fasaden som var utsmykket med engler. Inne var ikoner overdådig smykket med gull. Veggene var også gulldekorert og det hang røkelseskar omkring. Vi hørte vakker musikk, og vi så folk som kom inn og kysset ikonene og gjorde korsets tegn. Noen tente lys. Det var litt av en overgang å komme ut av katedralen fra den åndelige til den kommersielle verden. Vi gikk langs Blv. Gambetta og svingte til venstre ved Place Massena med fontenene i gamlebyen. Vi kjørte til hotellet, og her hadde vi et godt måltid på verandaen med ost og vin.12. oktober.
Vi våknet tidlig og fikk se Nice i soloppgang. Det er lett å forstå hvorfor malerkunsten ble utbredt ved Cote d’Azur. Fargene her er pasteller; rosa, kremgul, klart blått, azur og turkis. Vi kjørte til Pont Nice, som vi har sett fra verandaen, og svingte ned til sjøkanten litt lengre ned. Herfra tok vi bilder av hotellet, og av palmene nedenfor. Det sto folk og fisket her. En hadde noen rare runde fisker i bøtta si. Så dro vi til blomstermarkedet i gamlebyen og kjøpte brude-bukett av tørkede blomster. De visner aldri – det gjør ikke kjærligheten heller. He-he. Ennå hadde vi en liten fjellby til gode, nemlig Eze, mellom Nice og Monaco. Lokalkjent som Petter er, kjørte vi rake veien dit, uten å nøle. Det var en nydelig landsby, med en Jardin Exotic helt oppe på fjelltoppen der landsbyen henger fast. Vi gikk først til den eksotiske kaktushagen.
Noen kaktuser blomstret nå, med hvite blomster. Her lå også et gammelt slott, og vi fant ut at dette var det perfekte stedet for en korallbryllupslunsj. Restauranten hadde navnet ”Le Grill du Chateau”, og hang nesten utenpå fjellet. Fra store panoramavinduer så vi utover grønne høyder og dalsøkk og rett ut over Middelhavet. 
Til forrett spiste Petter fiskesuppe og jeg Salad Nicoise. Hovedretten var grillet laks. Rettene var utsøkt smakfulle og vakkert danderts. Det var nesten synd å spise mat som var kunstverk. Til dessert valgte vi sjokolademousse. Slik feiret vi vår 35-års bryllupsdag – 2 dager før dagen. Det var en varm og fin dag. Vi forlot Eze og vandret ned til bilen. Tilbake i Nice fant vi en morsom vinbutikk. Her hadde folk med seg tomme flasker og fikk tappet vin av kraner. Utvalget var upåklagelig. Vi kjøpte Pernod og dro hjem til verandaen vår. Her var det godt å slappe av – og se utover sjøen og byen. Så pakket vi koffertene våre og gikk en siste tur til byen. Vi gikk på Promenade des Anglais i mørket og alle gatelysene var tent. Det var noen mennesker som satt nede på stranda i mørket. Etter hvert ble vi litt sultne, og gikk veien til gamlebyen. Her var det som vanlig mye liv. Vi fant et sted på Place Rosetti, og spiste salat, grillmat og karamellpudding. Så vandret vi hjemover, det var ca. 30-40 minutters vei og temperaturen var som en norsk sommernatt. Det var kanskje litt tungt de siste trappetrinnene opp til hotellet, men vi var nok blitt sprekere av alle turene vi hadde gått denne uka. 13. oktober.
Vi var oppe kl. 7 og inntok vår franske frokost. Så tok vi farvel med den hyggelige eldre mannen på hotellet. Han hadde lagt opp reiseruta vår gjennom Provence. Det var et søndags-rolig Nice vi kjørte gjennom. Snart var vi på flyplassen og leverte bilen vi hadde leid. I den hadde Petter sjåfør virkelig likt seg når trafikken hadde vært på det mest sydeuropeiske. På grunn av flyforsinkelse fikk vi 1,5 time ekstra på flyplassen. Det var mye å se her, så tiden gikk fort. Så satt vi på Air Europas Boeing 757 på vei til Norge. Vår Korallbryllupsreise hadde vært herlig. Med oss hjem hadde vi duk fra Provence, krydder og en flaske Chateauneuf-du-Pape – og en diger bukett av tørkede blomster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar