Vi dro av gårde på vår første tur til Sørøst-Asia, og attpå til skulle vi feire vår 40-års bryllupsdag. Flyet fra Gardermoen var en halv time forsinket, men vi rakk fint Thai Air jumbojet fra Kastrup. Vi ble møtt i flyet av smilende Thai Air flyvertinner til plassene 50A og B med pute og pledd. Turen gikk kjempefint og maten var god. Vi dro kl. 15.10 og landet i Bangkok kl. 2 om natta norsk tid.
Lørdag 29. Sep.
Da var klokka 7 om morgenen i Thailand. Passkontroll og bagasjeutlevering gikk utrolig fort. Så bar det i full fart med taxi til hotell Mandarin. Det var lite trafikk, så turen tok bare 25 min. Vi fikk rommet med en gang selv om det var tidlig på morgenen. Gjett om vi var trøtte – hele natta hadde vi vært våkne, men vi dusjet, kastet et blikk på senga og gikk ut i Bangkoks gateliv. Først gikk vi langs fortauene, men vi innså fort at dette var ikke så enkelt. Vi fikk tak i en taxi og kjørte ned til elva til Riverside City og Sheraton Hotel. Fortumlede og trøtte satte vi oss på en uterestaurant ved elva og spiste.
Her kviknet vi til og bestemte oss for å ta en express elvebåt til Grand Palace like godt først som sist. Matrosen brukte fløyte for å dirigere styrmannen. To pip bakover og et pip forover. Vi gikk opp til Grand Palace som besto av mange gullforgylte og mosaikkprydete templer. 
Helt fantastisk med store vaktstatuer, masse farger og pynt. Det var lørdag og derfor var det flere thailendere enn turister her. Vi fikk se hvordan de dyrker sin Buddha med levende lys og blomster. Vi var inne i det berømte templet hvor ”Smaragdbuddhaen” er, og vi så på den kongelige familiens palass.
Så dro vi til elva igjen og tok expressbåt tilbake til River City Centre. På turen kom det et kraftig regnvær. Vi løp i land, men ble søkkvåte. I varmen var det egentlig ikke så farlig. Vi satt under tak og så utover elva til regnet ga seg. Så tittet vi i de fine antikvitetsbutikkene i Centret. Her fant vi et spisested med elveutsikt og spiste sjømat med ris. Om kvelden spiste vi på restaurant Krua Luang på hotellet. Vi bestilte en Thailandsk stor tallerken med 6-7 forskjellige retter i små skåler. Smakstottene fikk noe å jobbe med. Det var alle mulige smaker, noen var veldig sterke, med koriander, kokosmelk og mye annet. Og rundt sto kelnere og bukket og bukket.Søndag 30. Sep.
One night in Bankok – og vi sov godt. Vi spiste en frokostbuffè som var et rikt utvalg av thaimat og europeisk mat. Så tok vi sjansen på en tur med tuk-tuk til Hua Lamphong jernbanestasjon. Her sto expresstoget til Kuala Lumpur og Singapore klar for avgang. Et luksustog av samme type som Orientekspressen. Vi så inn vinduene til restaurantvognene, og de så svært luksuriøse ut med lekre bordlamper. Her sto også toget til Trang i en litt annen standard. Vi gikk ut og fant igjen tuk-tuken vår. Før vi kjørte videre sendte vi e-post til Norge. Deretter dro vi til Gull-Buddhaen som veier hele 5 tonn, og er 3 meter høy i rent gull.
Statuen er 700-800 år gammel mener forskere. Så tuk-tuket vi videre, og vi et utsalg vi ikke ville til, kom vi til Chinatown. Her gikk vi i markedsgatene hvor alt mulig ble omsatt. Det var trangt mellom ”butikkene” på hver side. Det var mange skumle matretter å se og mesteparten visste vi ikke hva var. Det putret i gryter og oset fra wok-er. En herlig og slitsom opplevelse. Etter en gjennomgang av et annet marked med alt annet enn mat fant vi elva og kaia Ratchawong. Vi kjørte båt til den andre ytterlighet, Hotel Oriental, verdens flotteste hotell påstås det. Vi gikk inn i lobbyen forbi noen dør-generaler og fant Authors Lounge (anbefalt i reisehåndbøkene). En stor opplevelse, især etter Chinatown. Meget luksuriøst kan man si. Senere dro vi med båt tvers over elva ved Sheraton. Vi hadde lest om restauranten Yok-Yor og dro dit for å spise lunsj. Det var en fiskerestaurant hvor havets retter svømte omkring i akvarier og kummer. Vi spiste helstekt fisk av et eller annet slag med sur-søt saus. Det var godt å slappe av og se på alle båtene som gikk forbi, så vi ble sittende en god stund her. Tilbakeveien til båten gikk gjennom et stort marked hvor de solgte klær og sko. Det krydde av folk, mest damer, og stort sett bare vi to var europeere. Det var også mange restauranter, svært enkle, hvor thailendere spiste. Vi kjøpte ikke noe, men tok båten over til den andre siden og tuk-tuk hjem. Om kvelden tok vi hotelltaxi til Silom og spiste på et sted sjåføren anbefalte. Restauranten het Silom Harbour og var trivelig. Det var thaimusikk her og to jenter som danset thaidans.
Vi spiste reker og krabbe med ris som smakte deilig og ikke for krydret. Hjemover dro vi med restaurantens tuk-tuk. Han ville egentlig kjøre oss alle andre steder enn hjem. Da vi kom til Mandarin hotell skulle han ha dobbel pris. Men da ble Petter streng og sa nei.Mandag 1. Okt.
Vi var tidlig oppe. Det var siste morgen i Bangkok. Nok en stor frokost. Kvelden før hadde vi bestilt taxi til flyplassen. Sjåføren så ut som en kineser, han var hyggelig og pratet hele veien. Selv om det var mandag gikk trafikken radig og vi brukte ikke mer enn 40 minutter. Inne på Domestic Airport tok vi en kopp kaffe og kjøpte et la-a-angt kort som viste hele Bangkok. Vi fløy med Thai Air BO 737-400 og landet i Surat Thani etter vel en time. Utenfor terminalen sto bussen klar. Etter en og en halv time i grønne, frodige og fattigslige omgivelser var vi ved fergestedet Don Sak. Her lå bilferga til Koh Samui klar. Vi fant oss plass på dekk og hadde en nydelig overfart. Spisse fjell med grønn skog helt opp stakk opp av sjøen som sukkertopper. Det var et fremmed landskap for oss. En og en halv time senere var vi ved målet, Koh Samui. Her sto en sjåfør med navnet vårt på en plakat og ventet. Ikke lenge etter var vi på Weekender Resort på Lamai. Et flott sted med palmer og blomster. Vi fikk et stort rom på stranda bokstavelig talt. Det lå i annen etasje med veranda mot havet som avtalt.
For en utsikt – hvit sandstrand, palmer og hav. Det var rart å være i tropene, det var overskyet og varmt. Da vi hadde pakket ut gikk vi til restauranten ved svømmebassenget for å spise middag. Vi bestilte svinekjøtt med grønnsaker i sur-søt saus og ris. Det smakte godt, nesten som vår hjemlige kinagryte. Så gikk vi opp i hovedgata. Dette var som i ”syden”. Masse butikker, restauranter, barer, reisebyråer og det som turister spør etter. Turismen var tydeligvis kommet langt her på øya. Det var tilbud om utflukter til alle mulige steder. Vi kjøpte nescafè og kopper og tok kaffe på verandaen. Senere gikk vi ut og sendte e-post til Norge. Om kvelden oppdaget vi at det var fullmåne. 
Tirsdag 2. Okt.Vi gikk ned til frokostrestauranten. Den lå ute ved svømmebassenget. Her var det ei kokkejente som laget omelett til oss. Ellers var det buffèt med mange forskjellige retter, suppe, ris med grønnsaker, pølse, skinke, syltetøy m.m. og brød og brødrister. Så var det på med badetøy og ned til stranda. Hver dag får vi nye gule badehåndklær til strandbruk. Vi fant oss to solstoler av det gammeldagse slaget med stoff. Så vasset vi ut i den varme Siam-bukta. Det var nydelig temperatur. Sandstranda var fin, ikke en stein å se. God plass var det, det var langt mellom stolene.
Et herlig paradis med palmer helt ned til stranda. Vi spiste lunsj på en strand-taverna eller rettere sagt en liten restaurant. Reker med carrysaus og ris. Og så ut i sjøen igjen. Vi gikk en liten tur i ”byen” før vi spiste middag på hotellet. Det regnet og det var koselig å sitte under tak og spise reker i østerssaus. Om kvelden var det nydelig å sitte ute på verandaen i mørket og høre bølgene slå mot stranda. 
Denne kvelden var det fullmåne-fest på naboøya Koh Pha-Ngan – og vi var glade for at vi ikke var der.Onsdag 3. Okt.
Sol og varme. Vi skulle en tur til Chaweng. Transporten her var enkel. Vi sto i gata og ventet til det kom en songthaw og hoppet på plass. Det var større avstand dit enn vi hadde trodd. Folk kom på og gikk av etter hvert. Vi ble mildest talt overrasket da vi kom fram. Her var det turistkjør og stor trafikk. Butikker, kafèer, souvenirer og masse bråk. Vi fant et akvarium og gikk inn for å se på haiene og de andre lokale fiskeslagene. Så satte vi oss ned med en kopp kaffe. Da kom det et opptog som stanset trafikken. En pyntet vogn med orangekledte munker og en del andre mennesker ble trukket bortover gata under full sang og heftige trommer. En høyttaler ropte hele tiden. Folk ga penger i noen spann som var festet til vogna.
Senere gikk vi gjennom shoppingstrøket og ned til stranda. Det var et helt annet liv her på Chaweng enn hos oss på Lamai. Her lå folk tett-i-tett og stranda var veldig langgrunn. Vi var da kommet helt i enden av Chaweng lengst bort fra Lamai og gikk langs stranda for å se på feriestedene. Vi fant ut at der vi bodde var det best, på alle måter. Lunsjen tok vi på et sted på stranda som het ”Baan Samui Resort”, reker i sursøt saus. Det var godt å komme tilbake til Lamai igjen – til Weekender – og vite at det var et godt valg. Nå ville Turid ha en skreddersydd drakt. En i resepsjonen viste oss veien til Bobby Tailor. Her var det godt utvalg i stoffer. Det ble målt og forhandlet, og jakke, skjørt, bukse og bluse ble bestilt (7.500 Bt). Det var beste kvalitet Kashmir-ull og bluse i Thai-silke. Skredderen var inder. Denne kvelden spiste vi på en italiensk restaurant, hvor vi satt ved karpedammen. Det ble thaimat nå også, biff i kokos- og karrisaus med ris. Torsdag 4. Okt.
Ved frokosten i dag var det kommet nye folk fra Norge, to familier med barn. Et svensk par med et barn var også der. Junior på 4 badet i bassenget mens foreldrene spiste. Det var full sol og vi dro rett ut i sjøen. En av hotellfolkene bar ned solsenger fra bassengområdet og satte opp parasoll. Senere gikk vi nesten hele Lamai-stranda bortover. Vi var på strandkafè og kjøpte kaffe frappè og kokos-shake, og gikk så den lange veien tilbake. Til lunsj kjøpte vi bananer og frisk ananas på stranda. Senere spiste vi stekte maiskolber, også på stranda. Det er så paradislikt her på Koh Samui at vi vet ikke om vi vil dra noe annet sted. I sekstida gikk vi til skredderen for å prøve. Det så bra ut, men Turid fikk gjort noen rettelser, og bestilte i tillegg en todelt kjole i kinesisk silke. Den kom på 2.900 bt. I forhold til samme kvalitet hjemme er det rimelig. Til middag spiste vi red snapper (helstekt) med bakte poteter og agurksalat. Nydelig.
Fredag 5. Okt.
Det regnet – og vi skulle på tur. Vi ble hentet på hotellet kl. 09.30 av en blid Mr. Mong med sjåfør, åpen jungeljeep med plast-tak (pga. regnet) og 6 blide medpassasjerer. To par fra Tyskland, ei japansk jente og ei engelsk jente som var alene på verden-rundt-tur. Hun tok utdannelse som helikopter-pilot). Bare vi to var eldre. Først kjørte vi til steinformasjonene Grandma og Grandpa. Her møtte vi resten av følget, en jeep med 8 unge mennesker. Nå var vi på tur med fart: ”Mr. Ung’s Magical Safari Tours – Non stop action – Non stop fun” sto det på klistrelappene vi hadde fått. Hjelp – var dette noe for oss.
Ferden gikk videre til apeshow på Samui Animal Theater. Det var en plass i skogen med kokospalmer. Her fikk vi se hvordan apekattene høstet kokosnøtter. De snurret nøttene rundt og rundt helt til de falt ned. Vi fikk også sett på nært hold på bakken teknikken de har med å snurre kokosnøtter. Vi spiste kokos og drakk kokossaft med sugerør. De skavet kokosmasse og blandet med vann til kokosmelk. Så kjørte vi videre langs hovedveien og tok av mot Namung Waterfall. Nå begynte jungelstemningen, og vi kom fram til elefantholdeplassen hvor vi gikk opp på en rampe. 
Vi satte oss i toseteren på elefantryggen og føreren satt omtrent på hodet på den. Oj, det var nifst med det samme, for vi startet i en gjørmete nedoverbakke. Vår elefant var en ung dame på sju år. Egentlig ble vi fort vant til å sitte så høyt. Stien vi så langt der nede var både smal og ulendt og gjørmete. De stakkars elefantene gikk rolig på de store føttene sine. Vår elefantfrøken fant ei kokosnøtt som hun tok med snabelen sin. Hun tråkket så på nøtta så det smalt og spiste innholdet. Så det ble jo noen pauser underveis. Til slutt ble stien brattere og gikk oppover. Til venstre for stien var det bratt nedover til ei elv, så det var litt godt at vi var kommet til avstigningsrampen. Langt oppe vist reiselederen oss en foss, og fortalte oss at vi skulle gå en sti opp til den fossen for å bade i kulpen. Vi trodde det var en spøk, men det var det ikke. Og vi hang med. I de verste kneikene fikk Mama hjelp av både Mong og sjåføren. Det var både steinete, glatt og sleipt. Mama tenkte litt på slanger her oppe i den varme jungelen. Til slutt var vi oppe, svette og andpustne. Noen badet i kulpen, men ikke vi. Sjåføren vår bøyde seg plutselig og tok opp en grønn slange fra bakken. Turids hjerte stoppet nesten av skrekk. Var det slanger her? Han kom bort til oss og lurte på om vi ville klappe den. Noen ville – til og med Turid. To japanske jenter holdt den hver sin gang. Da sjåføren kom bort til Mama med den, ble skrekken overvunnet. 
Turid holdt en grønn slange midt i jungelen. Den så egentlig både pen og fredelig ut. Turen nedover gikk greit med litt hjelp over de verste kneikene. Der vi gikk av elefantene sto jeepene klare. Vi dro av gårde oppover til en turistattraksjon som het Tar Nim Waterfall og Magic Garden. Det var en merkelig stor hage bygd langt oppe i fjellet av en eneste mann.
Et helt landskap av figurer som forestilte paradiset. Veien videre ble verre og verre. Vi fikk beskjed om at to av oss måtte sitte på taket av jeepen for vektfordeling – en gutt og den engelske jenta klatret opp.
Og der satt hun og sang av full hals: ”In the jungle the lion sleeps tonight”. Herlig ! Det var bare gjørme, en sti med to spor og greiner som hang ned over bilen. Motorsyklister underveis ga opp, men vi kom oss videre på et vis. Tilslutt var vi høyt oppe på fjellet ved Woodland Park View. Herfra så vi nordkysten og øya Koh Phangan. Et flott utsiktspunkt over øya. Her skulle vi spise lunsj. 
Restauranten var primitiv og hyggelig. Vi satt ved langbord med tak over og spiste Thaimat av forskjellig slag. På toalettet måtte vi tappe vann i spann og skylle ned. Det var godt å slappe av her oppe. Så begynte nedturen mot nordsida av øya på stier som ikke var noe bedre enn på den andre siden. Sjåføren fikk øye på en diger gul edderkopp i et tre og vi stoppet for å fotografere. Her møtte vi også motorsyklister som måtte snu. Lengre ned stoppet vi ved en liten gummiplantasje, og vi fikk seg at de tappet gummitrærne for saft. Deretter valset de ut rågummi-matter som de hang opp på stenger. Så var vi nede i siviliserte strøk og kom ut på hovedveien. Vi kjørte langst kysten til Big Buddha, nok en attraksjon på Koh Samui. Vi gikk alle trappetrinnene opp til Buddhaen (uten sko). Den var diger og litt av et landemerke. 
Nedenfor var det uttalige souvenirkiosker og gatekjøkken. Hjemover kjørte vi forbi Koh Samui Airport som er svært spesiell. En bygning som bare har et tak (ingen vegger) og du selv tar med kofferten fra flyet. Vi sa ”see you later” til de andre seks som vi hadde delt opplevelser med da vi kom til Chaweng. Bare vi to ble kjørt videre til Lamai. Det var godt å komme i dusjen og slappe av i et aircondition-kjølig rom etterpå. Om kvelden gikk vi ut i hovedgata hvor vi spiste middag på restaurant SalaThai. Går man langt nok inn i restauranten er det en kunstig foss som virker forfriskende – og mange turister spiser her. I sidegatene er det utrolig høy musikk fra alle go-go-barene hvor jentene venter på barkunder. Lørdag 6. Okt.
Frokost med omelett og prating med svenskene og lille Philip som jager katter. Så ut på stranda for å bade. Vi gikk i sjøkanten i retning Chaweng for å se på de andre feriestedene. Etter en stund kom vi til en elv hvor vi måtte stå på en bambusflåte og trekke oss over.
Jo lengre bort vi kom, jo enklere ble hyttene og mer grumsete så sjøen ut. Vi gikk til longtailbåtene og snudde. Lunsjen tok vi på strandrestauranten like bortenfor hotellet vårt. Om kvelde spiste vi middag på samme sted – som er opplyst med ”juletrelys” i mørket.Søndag 7. Okt.
Vi ble hentet kl. 7.30 med bil på hotellet og kjørt til fergeleiet på nordkysten. Her gikk vi om bord i en speedbåt med to hekkmotorer, hver på 130 hk. Til sammen var vi 24 personer. Etter en halv time i full fart med bølger og sjøsprøyt var vi på øya Koh Phangan’s hovedstad, Thong Sala. Vi og to jenter gikk i land her, resten skulle snorkle på øyene lengre ute. Her ble vi overlatt til en songthaw sjåfør som vi skulle kjøre rundt med hele dagen. Denne øya så mer primitiv ut enn Koh Samui. Her bor det 10.300 mennesker. Utenfor Thong Sala plukket sjåføren opp to jenter. Det var barnebarna hans som skulle få en fin søndagstur.
Vi dro først til Ban Mae Hat, ei badestrand med små hytter. Den er egentlig best for snorkling. Her badet vi en times tid sammen med barnebarna til sjåføren. Vi ble kjent med dem her. Det var en restaurant her og vi fikk nydelig lunsj med flere retter. De to andre som ble med til øya ble borte etter hvert. De hadde nok andre planer. Ved hyttene på stranda satt noen hippielignende personer. Noen malte, en satt i yogastilling og noen lå i hengekøyer. Vi dro videre og vi kjørte langs kysten og ut på ei kai. Ved kaia lå fiskerbåter med vakre blomster i baugen. Fisket foregikk om natta ble vi fortalt. Vår sjåfør kjørte oss så til det Kinesiske templet. Dette gamle templet lå utenom bebyggelse oppe i høyden. Vi gikk opp dit sammen med de små jentene som var blitt våre guider. De gikk gjennom de religiøse handlinger som buddhistene gjør i templet. De tente på tynne papirruller som de tok med til et alter hvor de knelte. De rullet papiret mellom hendene og røyken fulgte deres bønner. Hver av dem fikk et lite papir av en hvitkledt eldre dame. 
Så kom de ut igjen og sto ved siden av et støpt bord med sand i og med blomstergaver til Buddha. Det var et betagende syn å se de små jentene stå med lukkede øyne og hendene sammen foran ansiktet. Så leste de det som sto på papiret. Vi fikk også lese, for teksten var også på engelsk. Her sto det om lykkelig framtid og om ønsker som skulle gå i oppfyllelse m.m. Etterpå spratt de videre som unger flest, og ville ha oss med opp trappene til en gullbuddha som tronet høyt oppe. Vi ble med. Herfra kunne vi se sjøen langt borte. De pekte på en stein øverst i fjellet med noen skrifttegn. Antar det var en hellig stein. Vi kjørte videre til Phaeng Waterfall som ligger midt på øya. Det var masse unger som badet her. Vi kjøpte is til jentene. De var henrykte. Tilslutt kjørte vi en berg-og-dalbane vei til Hat Rin Beach. 
Det er stedet hvor ”Fullmånepartyet” finner sted hver måned. Da danser 5000 ungdommer mer eller mindre beruset på stranda. Noen av dem var nok igjen etter partyet den 2/10. Det var mange turistbutikker og restauranter her. Og mange enkle hytter hvor det bodde en del folk. Vi så ei dame i 50-åra kledd som hippie og med mange smykker og et salig smil. Kanskje hun har vært her siden hippietida i 70-åra. Stranda var nydelig og sjøen klar. Vi badet, men samtidig kjente vi noe som stakk eller brant på kroppen. Ingen av oss skjønte hva det var. Men nå hadde vi da vært på Hat Rin. Båten gikk fra Tong Sala kl. 16 og vi rakk den så vidt. Det hadde vært en fin tur på Koh Phagnan. Vi spiste middag på stranda og sovnet nesten før vi hadde lagt oss.Mandag 8. Okt.
Vi dro med songthaw til hovedstaden Na Thon. Byen har 4000 innbyggere. Holdeplassen var nede i fergehavna. Herfra går ekspress- og nattfergene til Surat Thani. Byen var overraskende fin. Vi tok en kaffe på en kafè ved havna. Så gikk vi i hovedgata. Markedet oppe i byen lignet nesten China-town, men mye mindre. Her ble det stekt, kokt og woket mat av alle slag. I markedshallen satt også menn og sydde på symaskiner. I den midtre langgata finnes ennå noen gamle kinesiske butikker i teak. Lunsjen spiste vi nede ved havna. Vi bestilte nuddlesuppe med kylling og grønnsaker og hvitløkbrød.
Vi fikk forresten pinner til å spise suppe med. Petter bestilte gullring til Turid med 10 rubiner. Vel hjemme på Weekender begynte vi å tenke på neste feriested. Først gikk vi til Weekenders reisebyrå, men de visste ikke om noe hotell på Ao Nang med havsutsikt. Så gikk vi til reisebyrået der vi pleide å sende e-post fra. Her er det skikkelig service. Hun som jobber her har tidligere gitt oss brosjyre over Ao Nang Sunset hotell. I denne sto det havsutsikt. Etter en telefonsamtale hadde hun skaffet oss rom med havsutsikt her. Saga bruker forresten samme hotellet. Det bøttet ned med regn da vi kom ut og vi ventet litt. Men vi kom oss da ned til Weekender. Denne kvelden spiste vi på hotellet. Nydelig mat med sur og søt saus.Tirsdag 9. Okt.
En rolig dag. Vi snakket med de to norske familiene – og en familie skulle til Krabi. Dagen tilbrakte vi på stranda.
Vi satt, akkurat som i paradis, og spiste mango, ananas, kokos og bananer. Ikke noe dumt liv, å sitte under parasollen og glo – med svenskene ved siden av. Om ettermiddagen tok Turid 1 time thaimassasje hos jentene i massasjepaviljongen mellom hotellet og stranda. Det var herlig. Disse jentene kan det. Det er en del av deres kultur. Følte meg som et nytt menneske etterpå, glinsende av kokosolje. Vi spiste middag med Morgan, Veronica og Philip på en amerikansk restaurant. Det smakte med tenderloin steak, bakte poteter og rødvin.Onsdag 10. Okt.
Vi har bare koset oss og badet. Petter tok bryllupsfoto av Morgan og Veronica som var på bryllupsreise. Turid var hos fotfile-damer i paviljongen og fikk ”babyføtter”. Så sa vi adjø til Morgan, Veronica og Philip. Den andre norske familien skulle reise til Krabi på lørdag. Den siste middagen på Koh Samui spiste vi på stranda. Kylling med sur og søt saus og til dessert den himmelske retten banan i kokosmelk. Vi tok bilde av de hyggelige folka i resepsjonen. Håper vi en gang kommer tilbake til Weekender Resort.
Torsdag 11. Okt.
Etter et heftig farvel med betjeningen dro vi med taxi til Na Thon. Herfra dro vi med en stappfull buss med backpackere til fergeleiet kl. 7.30. På bilferga var det også fullt, men turen over til Don Sak gikk fint likevel. Så var det over på bussen igjen og en halvannen times tur til Surat Thani. Her skiftet vi buss på et gatehjørne midt i trafikken. Nå var det sitteplasser til alle backpackerne og oss to. Vi kjørte tvers over landet til vestkysten, og vi passerte mange små private gummiplantasjer. Bussen var ikke av beste standard, men hadde aircondition. Da vi nærmet oss vestsida møtte vi regnet. Litt over kl. 14 stoppet bussen på en stor buss-stasjon. Vi ble overrasket for vi trodde turen var en time lengre. Men nå var vi altså framme i Krabi, på buss-stasjonen som ligger noen kilometer utenfor byen. Her var det en tynn hvitkledt general uten tenner som dirigerte alle turistene. ”Phi-Phi”, ”Phi-Phi”, ropte han og dyttet en haug ungdommer inn i en songthaw. ”Ao Nang”, ”Ao Nang”, hylte han og så stappet han oss og backpackerne inn i en annen songthaw med bagasjen på taket. Heldigvis regnet det ikke lenger. Meget rask og effektiv omlasting. Vi hadde til og med fått med oss kart over Krabi. Etter en halv time var vi framme. Med en bestikkelse på 4,- kroner fikk vi sjåføren til å kjøre oss helt til Hotel Ao Nang Sunset. Vi betalte bare 30bt. pr. person fra bussholdeplassen til Ao Nang. Hotellet var nytt og fint, og vi ble tatt vel imot. Fra verandaen kunne vi se havet, men lengre borte enn vi hadde håpet. Da vi hadde pakket ut og spist gikk vi en tur i gata langs stranda. Stedet var mindre enn Lamai, men restauranter og butikker var det nok av. Tydeligvis var det ikke sesong her, for det var flere selgere enn kjøpere. Om kvelden var vi på gatekjøkken og spiste pannekaker med kokos og banan, vår livrett.
Fredag 12. Okt.
Vi gikk tur til nabostranda, nord for Ao Nang. Der var det mange longtailbåter og ikke noe badeliv. Så gikk vi ”strandgata” til den andre enden for å finne Phra Nang Inn. Dette hotellet fant vi beskrevet som litt av en perle i KK.
Utvendig er bygningen panelt med bambus, og ligner på et langhus fra Borneo. Vi ble vist rundt på anlegget, og stedet var virkelig spesielt. Vi var ikke i tvil. Her ville vi bo den siste delen av ferien. Vi fikk det nest beste rommet, 1221 (1222 er aller best). Søndag 14. okt. flytter vi hit. Vi spiste lunsj i ”strandgata”. Så kom regnet, i bøtter og spann. Det lysnet opp litt og vi hoppet på en songthaw til Krabi by. Det regnet da vi kom hit, og vi reddet oss inn i et magasin. Vi ruslet litt i gatene i regnet og kjørte tilbake til Ao Nang. Spisestedet på Phra Nang Inn står oppført som meget bra i ”Lonely Planet” – så vi gikk hit om kvelden. Det var sant hvert ord. Her var det fullt av folk, men vi fikk bord ute under parasoll likevel. Nydelig mat, nydelig musikk, flott servering. Og hele tiden hørte vi havet slå mot stranda. Petter spiste kylling i carry- og kokosnøttsaus og Turid kylling i sur søt saus. Det gjorde ingen ting om det regnet ute.Lørdag 13. Okt.
Da vi våknet oppdaget vi at vi hadde delt rom med en liten ghekko. Han var litt redd, så vi slapp ham ut på verandaen. Så kjøpte vi badehåndklær og dro ned på stranda for å finne en longtailbåt.
Vi og to andre par dro så av gårde til Hat Rai Lay vest. Det blåste litt, men var ellers fint vær. På begge sider av stranda så vi de typiske kalksteinsfjellene som står som søyler i sjøen. Vi vasset i land på den store vest stranda. Så gikk vi tvers over halvøya forbi mange utleiehytter til øst stranda. Her lå alle longtailbåtene fra Krabi by. Fra denne stranda fulgte vi en sti langs en fjellvegg med mangrovetrær, delvis gikk vi under klippene til vi kom fram til Hat Tham Phra Nang. Ved enden av stranda ligger Prinsessegrotten, hvor de lokale mener at det bor en havprinsesse. Ved hulen var et bord med røkelse, frukter og girlandere som de sjøfarende ofrer for sikkerhet og fiskelykke. Trefigurer som forestiller falloser står også her.
Denne stranda er beskrevet som den vakreste i området. Rett imot stranda står en høy kalksteinsklippe som er avbildet på mange brosjyrer fra Krabi. Om ettermiddagen reiste vi tilbake til Ao Nang med longtailbåten i sjøsprøyt og vind. Men vi hadde hatt fint vær hele dagen.
Søndag 14. Okt.
Vår rubinbryllupsdag (40 års bryllupsdag). Vi ble hentet med bil til Phragnan Inn, og her fikk vi rom 1221 som lovet. Ikke så flott rom, kanskje, men utrolig originalt. Dusjen er i en nisje kledd med naturstein. Hele stedet har en egen god stemning. Det jobber en danske her, og han hadde nok regien for at vi skulle få en fin 40-års bryllupsdag om kvelden. Vi fikk meldinger, e-post og telefon fra Anne, Johnny og Lasse. Middagen skulle serveres på Sunset Balcony, en spesiell balkong nedenfor rommet vårt. Det ble dekket opp med blomst i rødt og blå servietter. Før middagen fikk vi servert en rosa cocktail, Phragnan Inn Fantasy, spandert av hotellet. Middagen ble båret opp fra restauranten. Vi hadde bestilt Sirloin steak med salat og italiensk rødvin. Vi hadde egen kelner som kom ilende når glassene var nesten tomme. Solnedgangen var rød og vakker.
Til dessert bestilte vi Thai Plate, bananer i varm kokosmelk. Det ble en nydelig rubinbryllupsfeiring. Apropos rubiner: Turid fikk en nydelig gullring med 10 rubiner av Petter. (kjøpt i Na Thon).
Tusen takk eller ”kop kum ka” på thailandsk. Vi fikk selskap av et dansk par med voksen datter etter middagen. En uforglemmelig bryllupsdag.Mandag 15. Okt.
Etter frokost dro vi med expressbåten ”Ao Nang Princess” til Koh Phi Phi. En fin båt med flyseter og aircondition.
Turen over tok 2 timer. Da la vi til ved sydstranda, Ton Sai Bay. Det var ei nydelig strand med mange små og store båter fra Krabi og Phuket som lå fortøyd, samt alle longtailbåtene. Alle gikk til en restaurant hvor det var dekket til lunsj, tydelig et muslimsk spisested – no beer – no pork. Vi delte bord med et par fra Australia, (hun var egentlig båtflyktning fra Viet Nam) og et par fra Hellas som ikke likte Thai-mat. Vi gikk en tur for å se oss om i Ton Sai, som vi trodde var et lite sted. Men her var store hotellbygg, restauranter overalt, 7-eleven-butikk og minibank. Det var et fint sted, men masseturismen hadde gjort sitt inntog her. Foruten alle turistene som bodde her kom det utrolig mange turister på dagstur. Det var handlegater som overgikk Ao Nang mange ganger. Vi ble temmelig overrasket. 
Så gikk vi et par hundre meter til den andre sida som het Loh Dalam Bay. Her var det færre båter og flere som badet. Vi leide solstoler og vasset ut i den langgrunne sjøen. Koh Phi Phi var ei fin øy tross masseturismen. Om kvelden spiste vi kongereker m/stekt ris pluss Thailands mest berømte suppe. Deilig!Tirsdag 16. Okt.
I dag dro vi ut på 4 øyers tur med longtailbåt. Været var nydelig – ikke et vindpust. Vi var en blanding av mange nasjoner turister som dro ut med 2 longtailbåter. Først gikk vi i land på Koh Poda.
Her står det mest kjente av Krabi’s høye fjell i sjøen. Et motiv i alle brosjyrer. Vi badet i turkis sjø og kritthvit strand. Her var også en restaurant hvor vi drakk kaffe og vann. Turen gikk videre til neste øy, Taloo, hvor vi kunne snorkle. Det var fullt av gul og sort stripede fisker i sjøen. Turid snorklet med redningsvest (eldste snorkler) og fikk se korallrevet og fiskene. Så dro vi videre til Chicken-Island (Koh Kai).
Her fikk vi utlevert hver vår pakke lunsj, varm kylling og ris pluss en flaske vann. Hele gjengen (20-30 stk) satt på stranda i skyggen av en klippe og spiste. Etterpå bar det ut i den klare sjøen for å bade. Vi gikk tur bortover stranda. Her var andre longtail-turister, og vi fant også en provisorisk restaurant med bambus tak. Vi kunne gå over til neste øy på en sandbanke. Båten gikk så tilslutt til Phranang-stranda med prinsessegrotten. Da vi reiste ”hjem” blåste det opp og vi fikk noen regndrypp. Vi kom oss inn på hotellet og så bøttet regnet ned med lyn og torden. Da var det godt å sitte i myke kurvstoler med tak over og se utover havet.
Onsdag 17. Okt.
Vi gikk en tur i ”byen” om formiddagen og kjøpte noen småting. Denne dagen skulle vi ikke gjøre noen ting. Vi satt i kurvstolene med de myke putene og leste i skyggen. Lunsjen spiste vi et sted hvor vi av og til ser CNN på TV. Vi pakket koffertene ferdig for hjemreise. Om kvelden da vi skulle spise traff vi det norske paret med 3 barn som vi ble kjent med på Weekender. De ble med opp på rommet for å se hvordan vi bodde, og vi spiste middag sammen i hotellrestauranten. De skulle også bo ei uke i Krabi.
Torsdag 18. Okt.
Vi ble fraktet med hotellbilen til Krabi flyplass. Her fikk vi beskjed om at vårt fly fra Bangkok til Stockholm kom til å bli 8 timer forsinket, og at vi ville få gratis overnatting av Thai Air. Det var greitt for oss, for det var bedre å fly om dagen enn om natta. I Bangkok tok vi shuttlebuss over til den internasjonale terminalen, satte inn bagasjen på oppbevaring og tok flybussen til Oriental Hotel. Greit å være litt ”kjent” og vite hvor vi skulle hen. Nede ved elva fant vi en båt som vi kunne få en tur på ”klongene” med. Vi hadde en komfortabel båt med fører, bare vi to. Først dro vi nedover Chao Phraya og passerte Taksin Bridge. Ved et tempel som het Wat Sawetchat svingte vi inn i den gamle bydelen Thonburi. Nå var vi på de smale klongene eller sideelvene hvor folk levde i små rønner og noen i husbåter. Det var litt av en kontrast til de forgylte templene vi hadde sett før. Vi så rett inn i dagliglivet til en del av Bangkoks fattige familier.
Her ble det laget mat og vasket tøy. Noen fisket. Det stinket kloakk av elva, men ungene badet og koset seg langs breddene. De vinket til oss som seilte forbi. Litt opp i elva kom det mindre båter inntil vår for å selge mat og souvenirer.
Her og der sto det små minitempler med forgylte Buddhaer og med mat og drikke som offergaver. I båtturen var det inkludert et slangeshow. Vi gikk av båten ved en slangedyrehage. Her så vi slanger og krokodiller og mange rare skapninger som satt i bur. De ønsket nok heller å være i frihet. Så var det slangeshow på en liten sirkusarena. Tre menn viste oss hvordan de taklet slangene, både de med gift og kvelerslangene. Ganske nifst å sitte såpass nært. Etter en og en halv time gikk vi av båten ved Grand Palace. Derfra tok vi ekspressbåt til Oriental igjen. Vi hadde litt tid igjen, og tok taxi til World Trade Center. Da var vi ved de rikes bord igjen. Mange flotte butikker som i alle andre magasin. Turid var på jakt etter ”Asia Books”, men det var jo bare en liten bokhandel i dette store magasinet. Vi tok taxi til flyplassen, hvor vi skiftet og ble kvitt bagasjen. Så ble vi henvist til Amari Airport Hotel. Vi kunne gå dit via en overbygd gangbro fra terminalen. Her fikk vi rom og matkuponger for middag og frokost. Restauranten var nydelig med buffèt med varmretter, salater og gode desserter. Flyet fra Bangkok til Stockholm var som sagt forsinket og skulle gå neste morgen kl. 08.30. Fredag 19. Okt.
Vi forlot Bangkok om morgenen med Thai Air. Turen hjemover gikk fint – og det var god plass i flyet. Vi fikk servert laks som første måltid. Pga. krigen i Afganistan gikk flyet langt sør for den opprinnelige flyruten. Vi passerte Bombay, Dubai, Kypros og nordover. Da vi kom til Stockholm, hadde vårt fly til Gardermoen tatt av 5 minutter før. Men vi kom oss av gårde 2 timer senere. På Gardermoen fikk vi litt av en overraskelse. Her sto Anne, Johnny, Mona og Martin med nydelig blomsterbukett og norsk flagg. Godt å være hjemme igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar