Inne i transitthallen var det nydelige hager med orkideer og tropiske vekster. Etter 3 timer med samme flyselskap var vi endelig fremme i Hanoi. Ganske døgnville, for hjemme var det grytidlig og her var det 6 timer senere på dagen.
Her måtte vi ordne med visum før vi slapp ut til passkontroll og bagasjebånd. Det gikk forholdsvis raskt og så bar det ut i trafikken med tut og kjør. Sjåføren lå på hornet hver gang det var et kjøretøy foran, og det i full fart. Det var heldigvis sikkerhetsbelter i bilen. Vi kom oss i alle fall velberget til hotellet. Det var ikke av de beste, men greitt nok siden det lå i Gamlebyen. Etter en tur i dusjen var som nye igjen. Turte ikke å sove - det er best å komme i rytmen med en gang.
Så gikk vi da ut i gata, og fikk kanskje et lite sjokk med det samme. Vi syntes Bangkok var ille, men her var det et lydnivå som var ubeskrivelse. Det var mest tohjulinger, og de fylte hele gata med minst 6 i bredden, og de stopper nødig. Men vi fikk etter hvert en teknikk slik at vi kom oss imellom dem, forbi kokende retter på fortauskanten mens vi nesten snublet i gamle damer som ville selge tyggegummi. Vi er jo så store at vi ser dem nesten ikke.
Jeg hadde lest om ei gate hvor alle forretningene solgte silke og Petter var grei og ble med.
Men det gikk ikke så lang tid før vi lot silke være silke og fant en uterestaurant i 5. etasje med utsikt til et parkområde med en sjø og en pagode på ei lita øy i solnedgangen. Her roet vi oss ned og spiste kylling med sur-søt saus. Dette er et kjent og vakkert område i Hanoi.
Men en lang reise og så utrolig mye nytt å oppleve tar på. Klokka er halv åtte og vi er tilbake på hotellet. Vi skal lese litt om byen i kveld - og planlegge en tur ut i Halong-bukta. På denne turen vil vi overnatte på ei skute, og reise rundt blant sukkertoppfjell.
Torsdag 8. november
Sentralt her i Hanoi ligger en liten innsjø som heter Hoan Kiem Lake. På ei øy i innsjøen ligger et tempel som heter Ngoc Son Temple. Det går en nydelig bro over hit, og her var vi i dag. Vi bor veldig nært denne sjøen. Det finnes et gammelt sagn om en diger skilpadde som levde her. Ved templet er det utstilt i et glassmonter en kjempeskilpadde som ble funnet her i 1968. Rundt sjøen er det parkområde, og de som er tidlig våken kan ta morgengymnastikken her. Idag har vi gått rundt sjøen. I den andre enden ligger den Franske bydelen med brede avenuer, bakerier og kafeer i fransk stil.
Vi spiste lunsj på en utekafe på den franske enden av parken rundt sjøen. Deretter gikk vi tilbake til Gamlebyen der vi bor. Her var vi på Water Puppet Theater - en fantastisk forestilling som man bare må oppleve her.
Vi er allerede blitt nesten vant til trafikken, som er overveldende. Men vi har funnet trikset med å komme over gata. Det er bare å stille seg i "skyggen" av noen som er herfra og løpe sammen med dem.Husene her er veldig smale, men høye, og det har nok med tomteprisen å gjøre. Vårt hotel er høyt og smalt. Det er et slitt "fransk" hotell. Både på rommet og overalt ellers henger det krystall lysekroner i taket. Møblene er nydelig utskårne og ser kinesiske ut.
Det er en del backpackere her i Hanoi, som er omtrent 40 år yngre enn oss. Men vi gamle henger med. Vi har med oss Lonely planet's reise-bibel, og herfra plukker vi ut en del tips om hva vi bør se. Vi leser at Hanoi er en rolig by i forhold til Saigon. Vi ser at folk koser seg i de grønne lungene slik som rundt innsjøen.
Fredag 9. november
I går kveld spiste vi middag ikke så langt fra hotellet. Det lå i 2.etasje (ute) og var tydelig populær blant turister. Vi fikk heldigvis et bord der, og spiste kylling MED PINNER. Serveringsdamen tittet spent på oss og da datt selvfølgelig kyllingbiten ned på tallerkenen igjen. Og jeg som hadde så fint tak på den. Til risen fikk vi heldigvis porselensskje.
Vi venner oss gradvis til hurlumheien her i Hanoi. Temperaturen har vært på ca 24 grader, men i dag var det varmere. Etter frokosten gikk vi til Hanoi's største marked. Der var det liv, der. Det var nesten ingen ting som ikke var tilsalgs der. Markedet er innendørs i 3 etasjer. Og det krydde!! av folk.
Etter en stund var vi fornøyd, og spaserte mot den Røde elv, men det var såpass trafikk der over brua at vi fant en koselig restaurant i stedet, hvor vi bestilte lunsj. Restauranten het forresten Water Puppets, lignet en pyntet China-restaurant og musikken var russisk.
Siden de har vært under fransk innflytelse, selges det baguetter og croissanter og andre lekre kaker her på bakeriene.
Det er en artig sak her. Hver gate har butikker med samme varer. I en gate bare skobutikker, en annen bare smykker - og i dag fant vi en gate med bare gravsteiner. Der satt de på fortauget og meislet inn navn og dekor på steinene. I en gate solgte de speil i alle størrelser og fasonger.
Det er jo ganske greitt når man skal finne en spesiell ting. I gamle dager het gata det samme som det de solgte, men det gjelder ikke lenger. Der vi bor heter det Kurvgata, men her er det ingen kurver å se. Alt virker merkelig nok her, minibanker etc., unntatt er å sende meldinger til Norge på mobilen. At det går bra i trafikken er et under. Når jeg våger meg ut i gata, så stoppper de, om enn motvillig.
I kveld har vi spist middag på en restaurant vi liker godt. Den ligger i 5. etasje med utsikt over innsjøen og da er trafikken langt nedenfor oss. Vi spiste kyllingbryst med sur-søt saus. Da vi gikk derfra til hotellet så vi at de rigget opp ei lang gate som marked. Jeg snakket med en dame som fortalte at dette var noe som ble satt opp til hver lørdag.
Lørdag 10. november
I dag har vi sett på forskjellige ting. Markedet vi så i går kveld, var ikke der i morges, men i kveld var det på plass igjen og het Nattmarkedet. Det var enormt og satt opp i ei lang, lang gate.
Etter frokost dro Petter til jernbanestasjonen og jeg til Det Store Markedet. Vi møttes til lunsj ved innsjøen. Det har vært ganske varmt også. Vi tok en tur med cyclo, dvs. en mann sykler bak og vi sitter foran i ei vogn. Vi brukte ei vogn hver, for de som skal sykle oss er så små og tynne - og det er ikke vi. Dette er en måte for dem å tjene penger på, så vi har dem etter oss stadig vekk.
I kveld spiste vi middag på en fornem Vietnamesisk restaurant. Vi har hittil spist så mye kylling at vi nesten kakler, så ikveld spiste vi vårruller som forrett og biff med hvitløk og lemonsaus. Her er det bare spisepinner som gjelder, men det går ganske bra, bortsett fra sausen. Den må vi dyppe kjøttet ned i. Maten her er lite krydret - ikke sterk som i Thailand.
Som nevnt før avsluttet vi dagen på nattmarkedet. Kjempegøy. Lørdagskveld og alle familier her var ute. Det var ikke mange turister der. Vi endte tilslutt nede ved innsjøen hvor det var musikk og en gruppe som sang.
Mandag 12. november.
Vi har hatt en drømmetur til Halong Bay. Vi dro i går morges med minibuss til et sted nær Halong City. Veien dit gikk forbi rismarker og små steder. Underveis stoppet de ved en fabrikk for handicappede med en cafe. Vi gikk inn for å se hvordan de arbeidet, og så på hva det laget. Vi fant et nydelig brodert bilde som forestilte Halong Bay. Jeg fikk også treffe henne som hadde brodert bildet, hun var både døvstum. Vi følte at det var bra å kjøpe et minne fra Vietnam her, dette var ikke noe juggel.
Så kom vi da frem til "omlastingsstedet". Det var voldsomt med turister, og uttalige djunker som lå klare ved kaia. Vi måtte hoppe over et fartøy for å komme over til vår båt. Her ble vi møtt med en jente som delte ut vaskekluter slik at vi fikk forfrisket oss. Restauranten var nydelig med hvite duker. De spilte musikk fra "Titanic" da vi kom ombord, og vi turister skottet bort på hverandre.
Vi var så heldige å få plass sammen med en norsk gutt og hans dame som var kinesisk, men oppvokst i Sverige samt et Vietnamesisk par som var fra Texas. Lunsjen besto av suppe, ris, reker, blekksprut, fiskekaker, grønnsaker m.m. Det smakte ikke så verst. Så fikk vi lugarnøkler til dekket under, med stort vindu mot havet, dusj og alt var det her. Så begynte eventyret. Båten gikk sakte ut over Halong Bay.
Dette var Vietnamturens topp opplevelse. Hele veien var det sukkertoppfjell - og vi satt behagelig på øverste dekk og bare så og så. Båten la til ved ei øy som het Hang Dau Go (tror jeg) og her gikk vi alle i land. Vi skulle besøke en stor grotte som besto av 3 kammer. Det var 90 trappetrinn opp og en utsikt av de helt store. Innvendig var det belyst stalakitter og dryppstener, slik at det var som en katedral, nesten. Vi gikk tvers gjennom og ut på den andre siden av øya hvor djunken hadde lagt til for å plukke oss opp. Vi seilte videre og satt bare og så og så. Vi passerte fiskebruk ute i sjøen hvor det bodde folk i flytende skur. Etter en stund la vi til ved ei kai. Her lå det tomanns kajakker og ventet på oss.
Vi padlet av gårde og fikk se en solnedgang, som til og med nordlendinger kunne misunne oss. Rød sol som går ned i havet. Nydelig. Vi padlet tilbake til djunken og etter en stund ble vi kalt ned fra dekk til middag. Vi fant plass sammen med de vi allerede var blitt kjent med. Hyggelige folk. Alle båtene som var ute på bukta med turister lå samlet om kvelden. Det ble mørkt og vi gikk hver til vårt og duvet i søvn i Halong Bay. For en følelse.
Neste morgen var vi to tidlig oppe for å nyte morgenstunden på dekk. Frokost med våre kjente - pølse, skinke, grønnsaker og frukt. Deilig å ligge på dekket etterpå og se på fjellene rundt. På turen tilbake ble vi kjent med et australsk par som var nesten pensjonister. De var opprinnelig fra Polen.
Vi er nå tilbake i Hanoi etter en nydelig opplevelse. Vi har nettopp spist middag på en Vietnamesisk restaurant innredet i gammel stil. Koselig sted som vi fikk anbefalt av det unge paret vi spiste med ombord.
Nå har vi billetter til Nha Trang i morgen kl 14.10. Vi har funnet hotell der på internett og fått bekreftelse i kveld. Vi har snakket med folk som har vært i Danang og der er det delvis oversvømmelse nå, så derfor drar vi såpass langt sørover for å få bedre vær.
Onsdag 14. november
Vi har nå forlatt kaotiske og sjarmerende Hanoi. I går tok vi fly ca 1 1/2 time hit til Nha Trang. Vi hadde opprinnelig planlag å ta tog sørover, men vi leste i Viet Nam Times at det var flom og regnvær i sentrale Viet Nam. 21 var omkommet og 4000 togpassasjerer satt fast på diverse stasjoner på grunn av jordras, så det var nok fornuftig å fly over.
Vi er nå i den sørlige delen av Viet Nam. Det regner litt av og til, temperaturen er nydelig, ca 30 grader. Vi fant hotell her på internett mens vi var i Hanoi. Det var vemodig å forlate det slitne hotellet i Hanoi. De var bare så utrolig vennlige og hjelpsomme, alle som jobbet der.
Nha Trang er en liten by med 300.000 innbyggere og 7-8 km sandstrand. Hotellet heter Hai Yen og ligger ved strandpromenaden. Vi bor i 3. etasje med balkong og havutsikt. Herlig å se kokospalmer igjen. Denne byen er roligere og vi kan gå på skikkelige fortau. En kjent turistby i Viet Nam, men veldig få turister er her nå. Hotellet har svømmebasseng og stor frokostbuffè..
Vi trår forsiktig her og ser oss godt om rundt gatehjørnene. Vi leste nemlig i Viet Nam Times at like utenfor byen i den største krokodillefarmen i Sør-Øst Asia hadde flommen revet ned en del av gjerdet rundt farmen slik at mange krokodiller rømte. Det var 5000 av dem i farmen, og de har hittil fanget 60 stk. Soldater er satt inn for å fange dem. Vi bor i 3. etasje, så vi sover trygt.
Vi har nå 14 dager foran oss med blanke ark, men vi planlegger å bli her noen dager.
Torsdag 15. novemberVi har nå gått omkring og blitt kjent i byen. Det bor mer enn 300.000 mennesker her og de lager mye og høylytt trafikk. I går kveld kom det et skikkelig tropisk regnvær som vi kunne nyte fra balkongen. Det fosset ned, og vi løp bort på nærmeste middagsrestaurant under et lite opphold. I dag har det vært sol igjen. Krokodillene har vi ikke sett noe til.Det er regntid her, men det betyr bare at det kan komme regnvær av og til. Ellers er det fint. Her er en stor kristen/katolsk katedral og en tilhørende biskop. Så det er minner etter franskmenn her også. Det er en del andre turister her, men ikke så overvettes mange.
I morgen skal vi på båttur til 4 øyer. Vi trives godt her og koser oss og har det mer avslappende enn i Hanoi.
Nå er det mørkt og vi skal ut og spise. I dag skal vi gå i turiststrøket og spise europeisk mat. Månen er en liten skalk som ligger på ryggen over Nha Trang.
Lørdag 17. november
I går var vi på en herlig båttur. Det er mange øyer her utenfor Nha Trang, og vi var innom 4 av dem. Været var fint, og vi dro først til øya som var lengst ute. Dette er Sør-Kina-havet. Vi var ca. 40 mennesker ombord i ei lita skute. De fleste som var med var turister fra Viet Nam/Saigon, bare et par fra Alaska og vi var langveisfarende. Mannen fra Alaska hadde bestemor fra Trondheim. Den siste biten var det litt sjøgang, og da spilte de igjen Titanic-melodien. Men inne ved øya var det smult farvann, og der skulle vi snorkle og svømme fra båten. Vi var ikke i land. Sjøen var varm og deilig, riktig godt for norske ledd og muskler.
Da vi kom ombord igjen var alle sittebenkene med rygger lagt ned og gjort om til langbord. Oppå der la de en kjempeduk hvor det ble dekket opp med et nydelig lunsjbord med vietnamesiske retter.
Vi satt på rekka og hentet mat fra det rikholdige utvalget. Vi fikk utlevert hver vår bolle og spisepinner. Det var mange spesialiteter av retter. Kjøtt, fisk og grønnsaker. Vietnameserne hjalp oss med å velge mat og forklarte etter beste evne. De lo og tok bilder av oss da vi spiste med pinner. Det var veldig god stemning og vi kom i god kontakt med medpassasjerene. Noen snakker bruktbart engelsk, men de kan ikke uttale r-lyden slik at de er litt vanskelig å forstå.
Etter maten ble bordet ryddet, mannskapet tok hvert sitt instrument og satte i gang med noen feiende rytmer. De sang både vietnamesiske og internasjonale populære sanger, og var kjempeflinke.
De som snakket litt engelsk ville gjerne ha kontakt og var nysgjerrige på hvor vi kom fra. Men de fleste vet ikke hvor Norge er engang, eller de nikker når vi sier cold, cold and snow. Ble kjent med ei jente fra Saigon som noterte shoppingtips i Saigon. På den tredje øya var det sandstrand, og vi gikk iland for å bade.
Den fjerde øya hadde et sjøakvarium slik at vi kunne se hvem vi hadde badet sammen med. Det er mange haityper her, men de er små og snille.
I går kveld kom det en buss med tyske turister, så nå er det liv og røre på hotellet. Dagene før hadde det vært bare noen få innenlandske turister og vi som rådde grunnen. Ved frokosten i dag var det massevis av mennesker.
Vi planlegger reisen videre sørover langs kysten, og leter etter et bra hotell ved stranda på et enda roligere sted. Vi blir her i Nha Trang til tirsdag.
Søndag 18. november
I går slappet vi bare av. Det var så varmt, at det beste var å ligge ved bassenget og lese, og dyppe seg i vannet av og til. Om kvelden ble det bedre, og da gikk vi til en stor restaurant og spiste Viet Nam mat med kniv og gaffel.
Her på hotellet var det stort bryllup. Vi snek oss blant gjestene og fikk tatt bilde av bruden i nydelig brudekjole og av hennes 5 brudepiker som var likt kledd i lange røde kjoler. Bruden sa det var ok, og smilte strålende. Bryllupet startet med mottakelse på formiddagen, og varte til ca. kl om kvelden. Det var et svare liv med musikk og en sanger i hvit dress på podiet.
Har vel ikke nevnt før at det er tent lys på flere "julegraner" utenfor hotellet. De består av plastringer (ligner rockeringer), størst nederst og mindre og mindre i diameter oppover. I mørket ser det ut som julegraner.
Det er en sak som er spesiell her i Viet Nam (og andre steder i Sør-Øst Asia hvor vi har vært): Det å være gammel her er positivt, år og livserfaring teller mest, mer enn ungdom og skjønnhet. Det er hjelp å få hele tiden. GAMLINGER ER IN. I Hanoi så vi mange skikkelig gamle, eldre enn oss, som ble trillet i rullestoler langs vannet. De satt som regel i bare pysjen med et pledd, og det så ut som de ble trillet av barnebarna. De som kunne gå, stavret av gårde med en hjelper på hver side, også de så ut til å gå i pysjen.
I formiddag har vi vært på det store markedet her i Nha Trang. Vi kjørte "cyclo" bortover, det er et godt stykke herfra. Det var innendørs og ganske velordnet.
Vi har gått utrolig mye på denne turen, hver eneste dag.
Vi blir her til tirsdag morgen. Da skal vi kjøre buss til Mui Ne. Der er det roligere enn her i Nha Trang.
Mandag 19. november
I går kom det et fantastisk regnvær. Vi hadde gått en tur i byen, og ble overrasket av regnet som bare høljet ned. Heldigvis sto vi utenfor et hotell og søkte tilflukt i resepsjonen. Her fikk vi stoler, og vi satt her og pratet med resepsjonsfolkene i lange tider. Men det bare bøttet ned med regn, verre og verre. Av og til så vi ut, og oppdaget at herfra gikk det ikke an å komme av gårde tørrskodd. Vannet hadde flommet opp over fortauskanten. Det minket omsider i styrke, og vi plasket uti. Vi skulle til en restaurant like i nærheten for å spise middag. Så vi vasset til langt oppover leggene over gata og opp på det motsatte fortauet. Og omsider kom vi til restauranten temmelig våte.
Vi spiste en nydelig middag barbeint, og fikk på oss de våte skoa og trasket "hjem" til dusjen. Det var den dagen.
I dag er det fint vær igjen, og Turid har vært ute og kjøpt nye sko. Det var for uappetittlig å bruke de gamle - de var dessuten like våte i dag.
Hotellet har ordnet med bussbillett til Mui Ne i morgen. Stedet ligger i nærheten av Phan Thiet. Der regner det ikke! Det går ikke tog dit, derfor blir det busstur. Bussene her er flotte med air-con. Denne bussen går herfra til Saigon. Vi har vært og studert nattbussene som går samme vei. Der er det senger i bussen, to ved siden av hverandre, akkurat som setene i en vanlig buss. Det så nesten ut som dobbeltsenger. Må være en behagelig måte å reise på om natta. Men vi liker å se ut, og da blir det dagtur i stedet.
Er spent på om vi får hotell der. Har sendt mailer, men pga at det er høysesong der, er mye opptatt allerede. Uansett reiser vi, det blir alltid en råd. Vi venter nå på mail fra flere steder vi har søkt på.
Onsdag 21. november
Før vi forlot Nha Trang, møtte vi det unge paret som vi hadde blitt kjent med på turen til Halong Bay. De skulle egentlig tatt samme fly som oss til Nha Trang, men fikk ikke plass og reiste i stedet til Saigon. Derfra dro de til Mui Ne, og så til Nha Trang hvor vi møttes.
Vi fikk mail om at vi hadde fått hotellrom i Mui Ne før vi dro. Klokka halv åtte i går morges sto vi klar, ferdig pakket og spist, da vi ble hentet på hotellet i Nha Trang. Bussen kjørte så inn i smågater og smug for å hente passasjerer. Slik er systemet, bussene henter turistene, og ikke omvendt.
De andre passasjerene var europeiske backpackere. Det var en sliten buss, men det var heldigvis air-con som virket bra. Ang. trafikkreglene her i Viet Nam virker det slik at den største kjøretøyet som tuter kraftigst kommer først fram. Det gjelder både i rundkjøringer og i veikryss. Hovedveien sørover er smal og i dårlig stand. Her er det saktegående tungtrafikk, og veiskuldrene er fulle av motorsykler, gående, kyr i ny og ne og vannbøfler. På rismarkene står folk i stråhatter til knes i vann og planter ris, mens hvite hegrer står i våtmarkene. Folk bor elendig i små skur og murhus. Vi så mange kirker langs veien som er minne om den franske kolonitiden.
Mui Ne er et lite sted i nærheten av byen Phan Thiet, ca 20 mil fra Saigon. Apollo og Ving har også dette stedet i reisekatalogene.
Da vi nærmet oss Mui Net forandret landskapet seg. Her er det gressbevokste sanddyner og kokospalmer og banantrær.
Mui Ne er en kjempelang sandstrand med hoteller i alle standarder. Veien går bak hotellene og på den andre siden av veien ligger restaurantene og turist-shop'er på rad og rekke. Et nydelig sted som ikke har noe med Viet Nam å gjøre. Vi har et nydelig rom med balkong mot sjøen, og synes det er godt å slappe av her noen dager. Her er det et helt annet klima enn i Nha Trang. Det er blå himmel, sol og en behagelig temperatur. Men det er varmt. Vi bader!
Torsdag 22. november
Nå slapper vi bare av her i Mui Ne, og det skjer ikke så mye. Vi skrev i går at dette er ikke Viet Nam og det er sikkert. Det er et turiststed som kunne vært hvor som helst. Er glad vi ikke startet her og trodde dette var Viet Nam.
En merkelig sak her er at alle skilt, menyer osv. er på russisk og så vidt på engelsk. Hvor vi enn er, så prates det russisk, så dette må være deres feriested. På vårt store hotell er det vi 2 norske og resten fra Russland. De snakker lite engelsk, så de er ikke gode å få kontakt med.
Vi var innom et lite reisebyrå i går og der fikk vi vite at disse turistene hadde kommet i løpet av de siste 2 årene. Hun var ikke begeistret, for hun sa at de bråker fælt. Men der vi bor er det stille og rolige folk heldigvis.
Strandlinjen er utrolig lang. Vi bor midt på, så i går gikk vi to lange turer - en i hver retning og kom ikke til slutten av stranda. Det er store bølger, så de unge koser seg med å kaste seg uti. Derimot er det et enormt stort basseng - som passer bedre for oss litt opp i åra. Det vil si, Petter er tøff, så han har kastet seg uti bølgene. Ikke jeg, nei.
Vi bare koser oss her, for siste del av turen kommer til å bli ganske hektisk. Vi skal først til Saigon og deretter til Singapore før vi setter nesa sørover. I dag leser vi om Saigon for å planlegge hva vi skal se der.
I går kveld var vi på Italiensk restaurant, anbefalt av de unge vennene vi traff igjen i Nha Trang. Vi valgte pizza og rødvin for forandringens skyld. Der hadde de ordentlig italiensk pizza. Ellers kan det være litt av hvert som kalles pizza her.
Frokostkafeen her er åpen, og ligger mellom bassenget og stranda. Veldig god mat også.
Det er et la-a-angt bord med mange forskjellige retter, noe kjenner vi fra før og noe vet vi ikke hva er.
Fredag 23. november
I går ble vi kjent med to jenter som jobber der vi spiser frokost. De er kjempesøte og synes det er moro å lære oss vietnamesiske ord. Så vi kjøpte ordbok vietnamesisk-engelsk og omvendt. Litt fint å få kontakt og bli kjent med dem.
I går kom de unge vennene våre fra Hanoi og Nha Trang hit til Mui Ne igjen. Og flaksen var at de har fått plass på samme hotell som oss, så er vi da 4 norske. Det er kommet noen franske også.
I går ettermiddag hendte det noe rart. Telefonen på hotellværelses ringte, Petter tok den og da var det en russisktalende mann som snakket. Han kunne ikke engelsk. Så Petter skjønte ikke hva det var han ville, og tok en tur i resepsjonen. Der fikk han beskjed om at vi måtte flytte, bytte rom med andre ord. Det sto en del security-folk fra hotellet utenfor døra vår, og vi pakket sammen det vi hadde. Disse folka er kombinerte sikkerhetsfolk og koffertbærere, og de bar all bagasjen vår til det nye stedet. Det var en Ocean View Villa Suite, og vi var henrykt. En nydelig hytte med stråtak, mye større enn hotellrommet vi hadde hatt.
Vårt første hotellrom hadde en pris på 90$, mens vi betalte bare 55$ siden vi bestilte på internet. Den nydelige hytta vi ble flyttet til koster 190$, mens vi fortsatt betaler bare 55$. Men vi skjønner fortsatt ikke hvorfor vi ble flyttet. Vi får neppe noe svar på det, men vi koser oss på den store terrassen vår.
I dag har vi vært på tur. Greier ikke å bare være late så lenge. Vi gikk til et av de mange turistbyråene og bestilte tur med egen bil, sjåfør og guide. De hentet oss på hotellet kl. 8 i morges.
Vi kjørte til nabobyen Phan Thiet, som var mye større enn vi trodde. Her er det en stor fiskeflåte, dessuten har de fabrikk som produserer fiskesaus som pleier å kjøpe på Ultra Stovner. Phan Thiet ligger 22 km øst for Mui Ne. Videre kjørte vi opp mot fjellene noen mil. Midt i jungelen kom vi til et sted med elbuss som fraktet oss til en kabelbane som strakk seg høyt opp på fjellet. (Den var laget i Østerrike, ble vi trøstet med).
Det var en fryd å bli fraktet oppover fjellsiden. Utsikten var fantastisk, vi kunne se helt ut til kysten. Og under oss var jungelen. Der var det apekatter, men vi så ingen, slanger også. Kabelbanen førte oss over fjellet og delvis ned på andre siden, hvor vi gikk av. Vi skulle besøke Vietnams buddhistiske helligdom, den hvite hvilende buddha.
Etter banen måtte vi gå opp en uendelig lang, bred og tung hvit trapp i stein. Vi spurte hvorfor kabelbanen ikke gikk helt opp, men guiden fortalte at man skal ikke komme lettvint til Buddha.
Vi ble ganske varme etter hvert. På banen hadde vi fått med vannflasker. Da denne delen var gjort kom vi til noen gamle buddhist graver, pyntet med blomster og med røkelsespinner. Ved siden av et platå med 3 store Buddha-figurer som så ut som de så utover hele landskapet lang der nede. Ennå en lang trapp oppover gjennom den skogkledte fjellsida, forbi et par bekker der vi hoppet fra stein til stein. Nesten oppe så vi at de plantene som hadde lange blader, så ut som om noen hadde knytt knute på bladene. Vår kjempeflinke guide forklarte at de som hadde vært oppe hos Buddha, på veien ned slo knute på bladene for på den måten å legge fra seg sine sorger. Så kunne de gå ned med lett sinn.
Så var vi da endelig oppe. Den hvilende hvite buddhaen lå i skogen, 49 meter lang.
På hjemveien var vi innom en dragefrukt hage, for å se hvordan denne sjeldne frukten ble dyrket. Deretter var vi innom det store mat- og altmulig-markedet i Phan Thiet. Vi var og så på alle fiskebåtene i havna som var veldig slitte, men pyntet med fargerike utsmykninger.
Så til slutt dro vi til et historisk sted, hvor vi så på tårn bygget i år 900 av Cham-folket.
Nå skal vi kose oss og se at mørket kommer, fra terrassen på "hytta" vår. Det blir brått mørkt kl. 18 her. Ikke mere trim i dag.
Lørdag 24. november
Snart jul - også her på hotellet. Det er julepyntet helt nydelig. Høye juletrær og kinesiske lykter ute ved restauranten og hotellområdet. Tok en fotorunde i går ettermiddag.
I dag har vi bare vært syden-turister. Har ligget på stranda og lest. Petter har badet i de ville bølgene - det har jeg dokumentert med fotografier. Bak "hytta" vår ligger hotellets orkidehage, her har jeg også vært og tatt bilder av orkideer i mange forskjellige farger.
I dag har vi sett mange nye ansikter her, og det er vietnamesere. Sannsynligvis på weekend fra Saigon. Det går dårlig med språkkurset med de to jentene her. Vi lærer fort - men glemmer enda fortere. Språket er utrolig fremmed for oss. Ordene er korte og betoningen er utrolig viktig. Heldigvis bruker de vårt alfabet, men alle vokaler har tegn over eller under som betyr at tonene går opp eller ned.
Glemte i går å skrive at fjellet vi var på hos den hvilende Buddha, het Ta Cou. Må også tilføye at Dragefrukten dyrkes kun her, i området ved Phan Thiet.
I går var det koselig å treffe det unge paret som vi har blitt kjent med i Hanoi. De reiser til Saigon i morgen og vi i overmorgen.
I kveld er vi invitert på middag av hotell-ledelsen fordi vi har bodd her så lenge. Spennende å se hva menyen er.
Søndag 25. november
I går spiste vi som sagt på hotellet siden vi var invitert. Vi fikk velge mat fra menyen, og betale drikke selv. Koselig sted med utsikt over det store bassenget og juletrærne. Etterpå var det språk-kurs med jentene. Ordboka vi kjøpte var populær. Tror ikke vi har lært mere en å si: takk. Det er ikke så greit med korttidshukommelsen lenger.
I morges dro vi på tur igjen - med jeep. Landskapet her ved Mui Ne er unikt. Det er kjempestore sanddyner langs kysten. De skaper et mikroklima som gjør at det sjelden regner her. I dag har vi vært ute og sett disse. Noen steder er de røde, gule og hvite. Nesten som ørken. De forandres etter vinden. Mui Ne er opprinnelig en fiskerlandsby og ligger ca. 1 mil fra hotellene og restaurantenes verden. Da vi kjørte gjennom der i dag, så vi den enorme forskjellen på Mui Ne Beach og den lille fiskerlandsbyen. De lever av fiske, og vi så i morges en stor flåte av fiskebåter, men ingen kai. For å komme i land fra disse båtene bruker de "basket". Det er en rund flettet kurv som rommer 2 mann av vietnam-størrelse. De som ikke har råd til båt bruker disse "basketene" til fiskebåter.
Jeep-sjåføren kjørte oss til forskjellige sanddyner, først til den gule. Her kom unger og tilbød oss å skli ned på akebrett. Men da vi sa at vi var besteforeldre slapp vi det. Ungene her er kjempegode i engelsk - mye bedre enn de voksne.
Vi kjørte hovedveien i retning Nha Trang, og på denne veien traff vi en gjeter med en diger kuflokk. De var på vei i motsatt retning, og fulgte den asfalterte veien. Oppe på en ås så vi mange gravsteder. Det var soldater fra Vietnam-krigen. Videre kom vi til røde sanddyner, en kløft med to bratte kanter og en inntørket liten bekk i midten.
Det vakreste vi så, var da vi kom til de hvite sanddynene.
Jeepturen var luftig og fin - og sjåføren kjørte rolig. Vi snudde og dro tilbake i retning Mui Ne igjen. Her skulle vi ut av jeepen igjen og vasse oppover ei elv til et vannfall. Elva var rød av fargen på sanden på sidene. Vi ble litt forskrekket da vi så fargen på vannet vi skulle vasse i, men så at det var noen turister på vei i motsatt retning. Elva var ikke dyp, bare litt over anklene. Det var så spesielt å se den røde bakken som gikk ned til elva. Flere steder møtte vi kyr. De var vennligsinnede og vi kunne klappe dem, så vi var i godt selskap. Vi fikk oss en lang og fin vassetur, både oppover og nedover. Tenkte litt på igler og sånne ting, men dette gikk bra.
I ettermiddag har vi vært ute og kjøpt bussbilletter til Saigon. Vi reiser i morgen tidlig kl. 9. Veldig spennende. Der har vi bestilt hotellrom før vi reiste hjemmefra. Disse dagene her i Mui Ne har vært fine, og vi har kost oss. Nesten synd å avslutte språkkurset med damene her. Vi ga dem prospektkort fra Norge i går kveld, og de ble glade for. De studerte dem nøye.
Tirsdag 27. november
Vi ble hentet med bil på hotellet i Mui Ne presis kl. 9 og kjørt til Saigon-bussen. Snakker om service. Vi får ikke bære koffertene våre 1 meter. Det ble et heftig farvel med jentene på hotellet som vi hadde fått utrolig god kontakt med. Prøvde å si farvel på vietnamesisk, men det var ikke så lett.
Denne gangen var det en moderne fin buss med aircon. Det ble spilt vakker vietnamesisk musikk hele veien. Vi stoppet etter ca. 2 timer ved et vietnamesisk lunsjsted langs veien og fikk en pause på en halv time. På denne tiden greidde vi å få i oss en tallerken med stekte nudler, grønnsaker og små kjøttbiter med pinner. Det var noen turister på bussen, men flertallet var vietnamesere. Mens vi spiste kom vi i kontakt med et ungt par som var vietnamesere. Han var vokst opp i USA, sannsynligvis av foreldre som hadde flyktet etter krigen i 1974. Nå var han på en 3 måneders tur for å finne noe å invistere penger i og flytte tilbake hit. Vi har møtt flere vietnamesere som har vokst opp i USA, og som har flyttet tilbake til Viet Nam og vil slå seg ned her og finne sine røtter.
Etter lunsj ba vi sjåføren om å sette på den nydelige musikken igjen. Han kunne ikke et ord engelsk, men ved hjelp av gester og kroppsspråk fikk vi musikken i gang igjen. Til vår ære skrudde han opp volumet og det ble litt vel heftig. Ingen av våre medpassasjerer klagde heldigvis.
Her i Saigon bor vi veldig sentralt, midt mellom Hotel Sheraton og de kjente store hotellene.
Det er mange turister her, både vestlige og andre asiater. Saigon er veldig forskjellig fra Hanoi. Her er brede gater og fortau som ikke er opptatt av parkerte motorsykler og små utsalg. Der vi bor er det trafikklys slik at vi kommer over gatene på skikkelig vis. Trafikken er ikke så heftig som i Hanoi og luften er bedre. Det virker som om det er mere velstand her enn i nord. Vi så også en annen side av Saigon da vi kom inn med bussen gjennom forstedene. Alt er ikke bare velstand.
I går kveld i mørket var vi ute og så oss om i nærområdet.
Vi spiste middag på en vietnamesisk restaurant i nærområdet, også her var det bare spisepinner. Så det tar sin tid å få i seg maten. Det verste av alt er at alle de andre der er vokst opp uten kniv og gaffel, og er veldig interessert i å se på oss som fomler og mister kjøttbiter ned på tallerkenen. Da er det bare å smile til dem, og de smiler igjen.
Da vi kom inn på hotellet i går kveld tok vi heisen opp til 9. etasje for å sjekke frokostrestauranten her. Derfra var det kjempeutsikt over Saigon sentrum med alle neonbelysningene, og det glitret i elva som bare er ett kvartal unna oss.
Onsdag 28. november
I går hadde vi en fin dag her i Saigon. Vi har blitt såpass kjent i området at vi går omkring etter kart. Vi dro først til Ben Than Market, som er et must. Det er innendørs og veldig ryddig og fint. Ikke så mye mas som markedet i Hanoi heller.
Vi bor som sagt i strøket hvor de store hotellene ligger - og de er digre. Vi så etter Mekong-reiser her, men det var bare turer for 2 personer med sjåfør i 2 dager. Det synes vi er kjedelig. Vi gikk derfor til "backpacker"-strøket der vi hører hjemme. Der lå turagentene på rekke og rad - som hadde turer med minibuss til 10-12 mennesker. Vi så på bestillingstavla at på vår tur er det påmeldt turister fra Frankrike, Japan og Sveits, og flere kommer nok til før vi reiser. I morgen tidlig kommer en minibuss og henter oss på hotellet. Turen varer 2 dager med overnatting inne i Mekong-deltæt.
Det var et imponerende syn i den mørke varme kvelden å se alle de flytende restaurantene med opptil 3 dekk passere mens vi seilte på elva. Det var hundrevis av gjester ombord i de største båtene. Ombord i vår båt var de fleste gjestene asiater. En annen båt hadde bare vestlige turister.
Kaia var tydeligvis et sted for unge vietnamesiske par. Stedet oste av romantikk, der de sto tett omslynget og så på de flotte båtene og hørte musikken ombord.
Torsdag 29. november
Det er tidlig morgen og vi sitter og venter på bussen som skal kjøre oss ut til Mekong-området.
I går hadde vi også en herlig dag. Tok taxi ut til China-town, og var på et stort, kjempetravelt marked der. Så ingen andre vest-turister der. Før vi kom til markedet var vi heldige og kom såpass tidlig til en park i næromradet, at vi fikk se at vietnamesere som hadde morgengymnastikk.
Her er det uniformerte menn som er turistpoliti. De er kledt i grønt og veldig lette å få øye på. Hvis trafikken er heftig, kommer det straks en liten grønn mann og fører bestemor over gata. Ganske morsomt. Turid var ute på egen hånd i går ettermiddag. Er etter hvert blitt ganske godt kjent i området er vi bor og kjenner veien til det store markedet.
I går kveld var vi på nattmarked. Det var stort - og hadde ikke bare boder som solgte varer, men også restauranter som var satt opp i gata. Vi tok sjansen og spiste middag her, det var det mange andre turister som gjorde. Vi valgte fiskemiddag, for den er fersk. Fiskene svømmer rundt i små akvarier slik at vi kan velge den vi vil ha. Nydelig mat, fin servering og artig sted å være. I en plastboks lå det store frosker, men det er ikke noe for oss. Klappet en av dem på ryggen om ikke annet. De var gulbrune og ganske søte å se på. Her svømte det store åler også.
Nå har vi sjekket ut av hotellet og satt igjen bagasjen. Etter Mekong sjekker vi inn her igjen.
Fredag 30. november
Vi har overlevd turen inn i Mekong-deltaet.
Mekong-deltaet er et enormt område med mange store byer. Elva Mekong begynner i Tibet, renner gjennom Kina, Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og inn i Sør-Vietnam før den renner ut i havet. Etter en lengde på 4500 km renner den ut i et av verdens største delta-områder. Mekong er Viet Nams risproduserende område nr. 1, og nr. 2 i verden.
Vi reiste med en stor buss fra Saigon. Etter 2 1/2 time kom vi til Mytho. Med denne bussen var det folk som skulle på 1-dagstur, på 2-dagstur som oss og noen skulle videre til Kambodsja. Det var mildt sagt en internasjonal forsamling. På veien inn til byen Mytho (130000 innb.) stoppet vi ved et serveringssted, og der var vi så heldige å få se lotus-blomster i full blomst. Nydelig.
I Mytho gikk vi ombord i lange, åpne motorbåter og ble transportert til ei kokosnøtt-øy. Her fikk vi se produksjon av kokosnøtt-karameller. Utrolig primitivt. Den varme kokosnøtt-karamellen ble først pakket inn i rispapir som kunne spises, og deretter i karamellpapir. Alt ble gjort for hånd. Papiret ble brettet omhyggelig rundt en og en karamell. Vi kjøpte flere pakker for å ha på reisen. De smakte kjempegodt.
Så dro vi videre til neste øy i en mindre båt med plass til 8 pers. Her spiste vi lunsj.
Videre kjørte vi stor båt igjen til neste øy.
Etterpå ble vi plassert i små kanoer, 4 og 4 i hver. Kanoene ble rodd av 2 damer, en foran og en bak. Nå var vi i en smal og svingete kanal, og vi ble rodd nedstrøms til en større motorbåt som tok oss tilbake til Mytho. Dimensjonene på Mekong-elva er store, bare denne sidearmen tok det 20 min. å krysse.
Tilbake i Mytho skilte vi lag med gruppen som skulle på 1-dagstur. Nå var vi 11 mennesker som ble plassert og en mindre og sliten gammel buss, på vei til byen Cantho (330000 innb.), hvor vi skulle overnatte. Vi busset i nesten 3 timer på sterkt trafikkerte veier dypere inn i deltaet. I et tettsted stoppet bussen. All trafikk sto stille så langt vi kunne se framover. Vi trodde det kanskje hadde skjedd et trafikkuhell foran oss. Guiden vår sa at vi måtte ta med oss bagasjen og forlate bussen. Hurry, hurry!! Han småløp foran oss. Her var det et mylder av mennesker, sykler og biler og det var problematisk å følge han. Til slutt mistet vi han av syne. Vi rundet et hjørne og så da at vi var kommet til ei fergekai. Da skjønte vi at bussen sto i fergekø. Vi trengte oss gjennom menneskemassene og løp mot ferga som var i ferd med å legge fra kaia. Vi visste ikke om guiden eller de andre var ombord, men idet ferga sakte gled ut fra kaia hoppet vi den siste biten ombord. Til alt hell fikk vi se guiden og noen av gruppen lengre fremme i båten.
Guiden rev seg i håret av fortvilelse, han var skikkelig stresset. Vi småløp videre sammen til neste "drosjeholdeplass". Her sto det noen motorsykler med tilhenger bak, hvor det var plass til 2 mennesker. Etter en heftig diskusjon ble de godtatt. Vi vinket dem av gårde og tok bilder av dem.
De som var blitt stående igjen der ferga gikk fra, kom plutselig med bussen og parkerte ved kafeen der vi satt. De var rasende på guiden som hadde forlatt dem på den andre siden uten å fortelle hvor de skulle. Å bli forlatt i en sånn menneskevrimmel uten noen som forstår engelsk er en katastrofe.
Bussen kjørte oss så til hotell Huy Hoang. Det var et enkelt, men veldig populært back-packerhotell. Det taklet vi, for vi har air-con, TV og kjølskap. Denne formen for overnatting synes vi er morsommere, for vi reiser og spiser i felleskap med andre.
Vi ser mange andre par som tar de kostbare turene med privatbil, egen guide og egen båt. De sitter alene i båtene og det ser ensomt ut.
Noen hadde bestilt overnatting hos private familier og ble kjørt ut på landet. Vi var etter hvert blitt kjent med hverandre, denne gruppen fra mange steder: 1 ung kinesisk dame fra Taiwan som vi ble godt kjent med reiste alene, 2 unge gutter fra England, 3 ungdommer fra Tyskland og en familie på 3 fra Australia, hvor hun var fra Malaysia. Her, midt i Mekong-deltaet, er vi i en by med moderne hoteller, butikker og full julestemning med juletrær, glitter og lys. Det var mange turister å se i gatene.
Etter frokost gikk vi ned til "kaia" og ble plassert i motorbåter. Mekong er her utrolig bred, nesten som en innsjø og det går store bilferger på kryss og tvers hele tiden. Etter en halv time nedover elva kom vi til Cai Rang og Phong Dien flytende marked. Hit kommer bøndene tidlig hver morgen i gamle slitte båter for å selge produktene sine. De ligger hundrevis ankret opp som flytende butikker.
Båten gikk tilbake til Cantho og vi spiste lunsj på hotellet. Guiden vår var hele tiden lei seg for det som hadde hendt dagen før. Han sa til oss hele tiden: "Solly - solly for yesterday". Han snakket ikke så godt engelsk. Han tok seg ekstra av oss, spurte hvor gamle vi var og kalte oss Mama og Papa.
Så dro vi den lange veien tilbake til Saigon. Spiste middag på nattmarkedet, og der ble vi kjent med en australsk-vietnamesisk familie som vi delte bord med. De prøvde å lære oss teknikken med spisepinner. Vi kommer oss, men fremdeles faller halvparten av bitene ned på tallerkenen.
1. desember Lørdag
Saigon heter egentlig Ho Chi Minh City. Offisielt har byen 5,5 mill. innbyggere, men sannsynlig vis er tallet 7-8 mill. HCMC er sammensatt av gamle Saigon og nabobyen Cholon. Cholon er chinatown nå. Vi trodde da vi kom at hele byen var som strøket der vi bor, men det er helt feil. Her er også trafikken helt vill og gatene er smale og fulle av eksos utenfor vårt område. Vi har vært mye omkring og sett fattigdom og elendighet her også. Byen er delt opp i bydeler, og vi bor i Dong Khoi Area.
I morges tok vi taxi til Jadekeiserens Pagode eller Skilpaddepagoden som den også kalles. Den ble bygd i 1909 av en Taoist-keiser. Dette er den mest spektakulære og fargerike pagode i Saigon. Den er delt i flere rom og er fylt med statuer som forestiller de mest utrolig guder og buddhafigurer. Luften var fylt av røkelse - for det var mange som var inne og tente røkelsespinner og ba. Det var treskjærte vegger med kinesisk skrift i gull. Statuene representerer figurer fra både buddhist og taoist tradisjoner. Her var en gud for porten, en for åkrene, en buddha for fremtiden, kongen av helvete, taoistguden for nordpolstjernen og en for sydpolstjernen og mange flere. Vi kjøpte røkelsespinner og satte ned i skåler med sand. Fordi vi gjorde det var det en munk som slo med en klubbe i et stort metallfat så det ljomet i hele pagoden. En buddhist (ansatt) viste oss at vi måtte holde hendene mot hverandre og bøye oss for buddha. Så fikk vi ta en liten rød brettet papirlapp. Dvs. sirlig pakket i et rødt papir, lå en liten lapp med kinesisk skrift. Vi vet ikke ennå hva som sto på lappen.
Etter dette gikk vi til Hovedpostkontoret som står på lista over hva man bør se i byen.
I kveld har vi vært ute og spist middag på en trivelig restaurant som heter Vietnam House. Vi spiste Satay biff med ris, og det med pinner. Karamellpudding og kaffe til dessert. To unge damer i nydelige kostymer sang og spilte tradisjonell vietnamesisk musikk. En nydelig avslutning på oppholdet i Saigon.
I morgen formiddag drar vi av gårde fra Saigon og Viet Nam. Vi flyr til Singapore - og det skal bli spennende å komme dit.
3.og 4. desember. Vi kom hit til Singapore søndag ettermiddag etter 1 1/2 times flytur sørover fra Saigon. Vi er nesten ved ekvator og her er det mellom 28 og 32 grader året rundt. Singapore er i øy utenfor sørspissen av Malaysia med over 5 mill. innbyggere. Det var litt av en overgang å komme hit fra fattige Viet Nam. Dette er en moderne by hvor alt fungerer. Downtown med skyskraperhoteller og forretningsbygg og restauranter med vår mat overalt. Her er det trygt å ferdes rundt i byen, det er nesten ikke kriminalitet her. Folket her er en etnisk blanding, 80 % av kinesisk avstamning som snakker kinesisk, en stor gruppe malayer og en gruppe indere, og diverse blandingsraser. Det er lite hvite som oss unntatt turister.
Byen er fantastisk. Mandag gikk vi til Arab Street, et drømmested å se på bl.a. silkestoffer. Her var vi i Sultan Moske som er den største i byen. Vi spaserte deretter til Little India, en fargerik bydel. Her spiste lunsj med Nan-brød og grillspidd. Her gikk vi forbi et vakkert utsmykket tempel som het Sri Veramakallaman.
Utpå dagen tok vi en sight-seeing rundtur med 2-etasjes buss uten tak. Byen, særlig Orchard Road som er handlegata, er vanvittig pyntet til jul. Det er kilometervis med julelys som henger over gata. Overalt er det egentlig pyntet til jul. Vi har kjørt forbi kjempedigre reinsdyr som drar på slede med nisser osv.
Hotellet vårt heter Allson Hotel og er kjempefint. Det ligger veldig sentralt i Victoria street, ikke langt fra Raffles Hotel. I går spiste vi middag ved Singapore river på et sted som heter Clark Quai. Her var det helt nydelig - og vi hadde nesten ikke råd til å forlate stedet. Det var springvann med lys og ganske ubeskrivelig. Vi spiste Sirloin steak med bakt potet og grønnsaker, det var godt det. Beste måltid på turen.
I formiddag har vi vært i en av Asia's største fugleparker, også den var kjempeflott. I ettermiddag har vi vært på Raffles Hotel og tatt en Singapore-sling ved The Long Bar. Det sies at hvis du ikke har gjort det, så har du ikke vært i Singapore. Stedet oste av gammel engelsk kolonitid. I baren var gulvet nesten dekket av peanøttskall, og det er slik det skal være. Vi fikk servert peanøtter vi også, og kastet skallene på gulvet. Raffles har satt dype spor etter seg i hele Singapore. Han har vært med på å forme mye av byen.
Nå er vi ute på Orchard Road, og det er mørkt og vi ser på den fantastisk julebelysningen. I morgen natt reiser vi hjem til snøen og julenissene..
Onsdag 5. desember
Nå er vi på tur hjem og venter på flyet som skal gå herfra kl. 1.00 i natt. Har hatt en fantastisk dag, til tross for at det har regnet. Vi tok en arrangert tur til Sentosa - ei øy som ligger sør for Singapore, men det er ikke lengre enn at det er bru dit. Der var vi i et spennende akvarium - hvor vi gikk gjennom en akryltunnell med haier og massevis av fisk både over og på sidene. Utrolig flott. Så var vi på et museum som viste Singapores historie, interessant og veldig fint laget. Vi avsluttet turen med å reise med kabelbane fra øya, høyt, høyt oppe til Singapores høyeste topp. Litt av en tur.
Så var dagen gått. Vi spiste middag, skiftet til kaldere forhold på hotellet og gleder oss til å komme hjem til alle vi kjenner.
Reisen har vært helt fantastisk, men det blir godt å komme hjem igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar