Seniorer på liten pilegrimstur 4. til 20. september 2011

Søndag 4. september. 

I løpet av tre og en halv time ble vi fraktet fra regntunge Gardermoen til solfylte Barcelona. Så herlig å se Middelhavet fra flyvinduet og vite at nå begynte eventyret vi hadde planlagt allerede i vinter. Vi hadde bestilt leilighet i bydelen St. Anthony. Fra flyplassen tok vi tog til Barcelona Sants (jernbanestasjonen). Herfra med metro til den livlige bydelen hvor det krydde av folk. Det var ikke turister,men spanjoler som var ute på bokmarked og restauranter denne søndags formiddagen. Vi fant en uterestaurant midt i mylderet hvor to av oss pluss samtlige kofferter og ryggsekker ble parkert, mens gutta dro avgårde for å hente nøkler til leiligheten. Imens koset vi bagasjepassere oss med hvitvin servert av en meget hyggelig kelner fra Cuba. Leiligheten var fin, og lå i 4. etasje i en gammel ærverdig bygård. Heisen var bitteliten. Vi hadde til og med en liten smijernsveranda ut mot gata. På veien hit hadde vi sikret oss brød og vin, så alt lå til rette for en sen lunsj ved det store spisebordet. Om kvelden gikk vi ut i nærområdet for å kjøpe mat til neste frokost. 

Mandag 5. september. 

Vi gikk til Barri Gotic og fant fram til Havets Katedral (St. Maria del Mar) bygget av håndverkere og fiskere i det 13. århundre. Det var en vakker katedral, med en spesiell historie. Senere gikk vi til Port Vell. Det må være Barcelonas Aker Brygge. Vi fant en uterestaurant hvor vi omsider fikk bord. Den lå helt ytterst ved bryggekanten. Planen var å spise kalamares, men spisekartet fristet med herlige tapasretter. Så vi spiste tunfisk, chips med aioli, fritert fromage i tillegg til en flaske Enate hvitvin. Det var så varmt at vi ble sittende lenge og se ut over sjøen. Senere gikk vi forbi Columbus og videre oppover La Rambla. Da vi kom til St. Anthony tok vi en velfortjent kaffe på en utekafè, mens vi ventet på at matbodene skulle åpnet for ettermiddagen. Vi kjøpte skinke, ost, pate og hamburgere som vi skulle spise om kvelden. Gutta sto for middagsserveringen, og resten av kvelden gikk til videre planlegging og kos. 

Tirsdag 6. september. 

Idag skulle vi være turister og finne de kjente stedene som man bør se når man er i Barcelona. Som transportmiddel bruker vi metro her, det er en enkel og bekvem måte å komme seg rundt i byen. Vi startet med Sagrada Familia, Antonio Gaudi's ufullendte verk. Konstruksjonen startet i 1882 og er fortsatt under arbeide.

 

Gjennom audiophoner fikk vi beskrivelse av det vi så, fulgt av nydelig korsang og orgelmusikk. Det var en opplevelse å stå der blant de fantastiske søylene og se opp mot lyset som flommet inn over sakristiet. Denne katedralen er noe man bør se når man besøker Barcelona. 

Vi reiste videre med Metroen til Gaudi's berømte hus, med den modernistiske husfasaden. Her finnes ikke et hjørne, bare buede vegger. Oppe på taket står det monumenter som er helt utrolige. Vi tok en pause i dette fasjonable strøket på en art deco uterestaurant. Godt å sitte ned, hvile beina og se folk som passerte forbi. 

Neste sted vi skulle se var Parc Guell, også planlagt og konstruert av Gaudi med økonomisk støtte av forretningsmannen Guell. Fra metrostasjonen gikk vi opp i høyden, delvis i bakker og delvis med rulletrapper. Da vi var kommet opp fikk vi en herlig utsikt over Barcelona.

Vi gikk nedover til området med de berømte benkene som snodde seg som slanger langs den store plassen. De var dekorert med glaserte fliser i nydelige farger. Et rikt folkeliv var det her. Ei ung jente danset flamenco til musikk fra trommer og gitarer. Vi spiste en etterlengtet lunsj her. Gaudis hjem de siste 20 åra av hans liv, var gjort om til museum. Møblene hans var like originale og buede som andre av hans kunstverk. Turen hjemover var en fin spasertur i nedoverbakker til en metrostasjon. Vi handlet mat på markedet på St. Anthony. Middagen ble laget av gutta – ytrefilèt med peppersaus, pommes frites og solmodne tomater. Nydelig!. 

 

Onsdag 7. september. 

Varme dager i Barcelona 

Temperaturen er ca. 27 grader i skyggen om dagen. Det er nesten i varmeste laget for å traske rundt i byen. Denne dagen har vi delt oss i to grupper. Gutta dro med kabelbane og gikk over til en gondolbane opp Parc Montjuic. Herfra kunne man se innseilingen til Barcelona og forøvrig hele byen. De to som ikke ble med dit, dro istedet for å utforske bydelens store markeder. Det er nemlig to markedsbygninger her i St. Anthony. Det ene er fyllt med herlige matvarer – skinker, oster, grønnsaker, fisk, frukt. Det er en sann fryd å gå gjennom de forskjellige butikkene her, og ikke noe problem å finne noe godt å ha med hjem til middag. Vi lager middag «hjemme» i leiligheten, det er deilig å slippe å gå ut på restauranter om kvelden, og dessuten mye hyggeligere. Det andre markedet er fyllt med klær for store og små. Dessuten er det ett fast utemarked her som er åpent hver dag. Her er det forskjellige varer, klær, kjøkkenutstyr, vesker m.m. Etter at vi hadde utforsket markedene hvor vi kjøpte kjoler og badedrakter, satte vi oss ned i skyggen på uterestauranten vår. Det er alltid et yrende liv her og mye å se på. Etter en stund kom gutta hit, og vi spiste lunsj sammen. . 

Senere gikk vi tur på La Rambla hvor det krydde av folk. Det var en kjempevarm ettermiddag. Etter hvert fant vi et skyggefullt konditori hvor vi satte oss ned med kaffe og herlige kaker. Vi så guider som kom med store turistgrupper og viste dem akkurat dette konditoriet. Det viste seg å være fra 1820 og kjent for sine utsøkte kaker. 

Om kvelden sto gutta for matlagingen, omelett, skinke m.m. Virkelig godt etter en varm dag.. 

Torsdag 8. september. 

Akvariet, antikvitetsmarkedet og grønne papegøyer 

Idag delte vi oss i to grupper igjen. Gutta dro til Akvariet og hadde store planer om å dra på badestranda etterpå. Sola stekte og alt lå til rette for en dukkert. Vi to andre dro ned til markeds-området her på St. Anthony. Der fikk vi vite at markedene her var stengt på torsdager. Så gikk vi til La Rambla og fortsatte over på andre siden, til Barry Gotic. Her var det shoppingstrøk, massevis av folk i alle butikkene. Her var alle de kjente merkevarene. Det ble bare vindusshopping på oss. Vi fant ut at vi skulle gå i retning Port Vell, og dumpet rett opp i et skikkelig antikvitetsmarked bak katedralen.

Her var det utrolig mye spennende å se, det var antikviteter og samleobjekter av alle slag. Vi ga oss god tid og så på mange fine ting vi gjerne skulle ha kjøpt. Så gikk vi mot havna for å finne gutta. Omsider fant de oss. De hadde vært utrolig lenge på akvariet. Noen bading ble det ikke noe av, men de hadde vært på stranda. 

Mandag hadde Signe sett grønne papegøyer i trærne utenfor leiligheten. Gutta brånektet, og påsto at det ikke fantes papegøyer i Spania. Men igår hadde de observert flere grønne papegøyer nede ved stranda, og disse ble fotografert og dokumentert. Morsomt!  

Om kvelden bestilte vi pizza som vi spiste hjemme. Veldig lettvint for kokkene. Ved bestilling av 4 pizzaer kom kelneren med en flaske rødvin og sa de var inkludert i prisen. 

Fredag 9 september. 

Det var fortsatt like varmt i Barcelona som før. Vi gikk til Barri Gotic, og spiste lunsj utenfor Katedralen. Den store Katedralen var dagens mål. Den var nydelig og imponerende stor. Vi gikk og så inn på de forskjellige helgenstatuene med utsmykkede altere bak. Vi fikk også sett klosterhagen der det var springvann og til og med gjess. Så gikk vi gjennom et trangt smug forbi Katedralen i retning havna. Her sto en mann og sang arier med medbragt musikk. Det smale smuget med de gamle bygningene ga akustikk til sangen. Signe og Lasse gikk videre ned til Port Vell og tok en Sangria på dekket av et skip. Vi gjorde det samme, men det var på en liten bar like bak Katedralen. Dette var siste dagen i Barcelona. Det bar «hjem» til leiligheten for å pakke. Vi ble enige om at den herlige middagen vi hadde på tirsdag var en god idè som egnet seg til gjentakelse. Gutta dro ut og kjøpte kjøtt m.m. En fin avslutning på Barcelona-oppholdet. 

Lørdag 10. september. 

Vi flyr til Santiago de Compostela 

Vi tok flybussen fra Urgell til flyplassen. Det var en lettvint måte, istedet for å dra trapper opp og ned på metroen med all bagasjen vår, og i tillegg slippe flytoget på Barcelona Sants. Alt gikk greit, vi sjekket inn på Spanairs rute til Santiago de Compostela.

Flyet var et gammelt MD-83 og vi hadde plasser langt bak der motorene var. Turen tok ikke lengre tid enn vel en og en halv time. Så var vi da omsider i Santiago, som vi hadde snakket om å reise til i mange år. Det var deilig temperatur her for oss som hadde vært i Barcelona, bare 17 grader. Vi satt med store øyne i flybussen og ble fraktet inn til selve byen. Langs veien så vi pilegrimer i flokk og følge. De gikk den siste biten inn til byen. Vi fant fram til leilighetshotellet – Apartementos Cruceiro Do Galo. På veien dit gikk vi gjennom en park – og som en åpenbaring kunne vi plutselig se den store katedralen i Santiago de Compostela.

Den som var selve målet for tusener på tusener av pilegrimer som har gått her fra 1100-tallet. Det var et nydelig syn i ettermiddagssola. Hotellet lå fredelig til, i kort avstand fra sentrum av byen. Eieren var en hyggelig eldre herre som het Juan Manuel. Han viste oss opp i 3. etasje hvor vi fikk 2 soverum, bad og kjøkken. Det var en stilig leilighet, men ikke noen stue med spisebord. Men inne på det ene soverommet var det en diger kommode som vi brukte som bord. Vi gikk snart ut i byen for å se oss om. Først handlet vi mat, og siden fant vi en uterestaurant hvor vi endelig kunne spise. Det var litt av en opplevelse å sitte her hvor pilegrimer i alle antrekk og former kom gående fra katedralen og nedover til den lille plassen i sentrum der vi satt.. Et utrolig mangfold. Rart å tenke på at hver og en av dem hadde sin mening med turen.  

Søndag 11. september 

Vi overværer messe i Katedralen 

Det første vi gjorde var å gå på 'Turistinformasjonen. Vi fikk opplysninger om bussforbindelser mellom Pilegrimsveien og byen. Siden vi ikke har mer enn 4 dager her og noen av oss ikke greier å gå lange strekninger, fant vi ut at dette var måten å få oppleve litt av det å være pilegrim. Vi skal ta buss ut av byen de strekningene vi har planlagt – og går tilbake mot Santiago. Etter at dette var klarlagt gikk vi til Katedralen, som er det viktigste å se for alle som kommer til Santiago. Den ble påbegynt i 1075. Vi var så heldige at det skulle være messe da vi kom. Det var stappfullt av mennesker her inne, så vi fikk ståplass like bak siste benkerad. Derfra kunne vi se det som skjedde oppe ved alteret. Bak oss var det kø. Det var litt av en opplevelse å overvære dette. En nonne leste innledningen og senere sang hun med en stemme som var en nytelse å høre på. Til slutt var det nattverd.

Helt til slutt ble den store klokkelignende «Botafumerio», verdens største røkelseskar, som var fylt med røkelse satt i sving av tre menn (tiraboleiros) ved hjelp av en heisanordning. I vill fart svingte den fram og tilbake og katedralen ble fylt av røyk. Opprinnelig hadde en til hensikt å fordrive stanken fra svette pilegrimer, men er i dag bare et festlig ritual.

Etter dette dro gutta ned til jernbanestasjonen for å kjøpe billetter til togreisen den 15. september til San Sebastian. Jentene dro opp i hovedgata og tok heksebilder. Vi spiste lunsj på torget og handlet mat til kvelden. Dagen ble avsluttet med en tur i parken. Om kvelden spiste vi Empanadas. Til vår overraskelse var den fyllt med skjell og blekksprut. Desserten var «Pilegrimsost» og kjeks. 

 

 
 

 
 

Mandag 12. september 

På pilegrimstur med støttestrømper  

Dette gjaldt to av oss.

Tidlig om morgenen tok vi buss til Arzùa, en liten by på pilegrimsveien. Så tok vi fatt på veien til Santiago, den viktigste grunnen til at vi hadde tatt denne turen til Nord-Spania. Vi kjøpte med oss bananer og yoghurt og startet turen. Det var overskyet og litt yr. Første del gikk gjennom skogholt på brede stier. Noen steder gikk vi i nærheten av bilveien, andre steder gikk vi langt fra trafikken. Andre pilegrimer gikk enten forbi oss eller vi gikk forbi dem. Alle hilste med ordene «El Camino». Noen kom på sykkel, men de fleste til fots. Veien var nydelig på den strekningen vi hadde valgt. Vi gikk langs små elveløp og forbi gamle steingjerder. Andre ganger gikk veien gjennom bondegårder eller like forbi. Noen av dem var eldgamle, og man kunne tenke seg alle som hadde gått forbi disse gårdene i årenes løp.

Her og der var det små enkle spisesteder, hvor folk stoppet, kjøpte en forfriskning og pratet. Etter noen timer fant vi et sted hvor vi kunne ta en matpause. Skyene forsvant etter hvert, og det ble ganske varmt. Ferden fortsatte, noen ganger krysset vi bilveien og gikk på den andre siden. Ett sted var det lagt til rette for klesvask for pilegrimer, med vann og kar til å vaske i.  

Vi hadde ingen planer om hvor langt vi skulle gå. Vi snakket med ei dansk jente som gikk turen alene og regnet med å være i Santiago dagen etter. Hun hadde startet i Lyon i Frankrike. På et lite herberge traff vi ei norsk jente som hadde fått siste plass for overnatting. Hun hadde gått langt og var sliten. Etter Breda gikk vi forbi et gammelt kapell som het St. Irenes kapell. Senere kom en en glad pilegrim fra Dublin forbi. Han likte å høre at vi skulle innom Dublin på turen vår. Etter hvert fant vi ut at det hadde vært fint å komme til Arca før vi tok bussen til Santiago. Da hadde vi gått en normal dagslengde slik som de fleste vi snakket med hadde gått. Og det gjorde vi.

Vi hadde lagt to mil bak oss. Det var blitt ubehagelig varmt da vi gikk opp den siste bakken til byen. Vi måtte vente ei stund på bussen, og satt på ei trapp utenfor en butikk midt i sola. Det var en god følelse å ha gått et stykke av pilegrimsveien. For mange er denne turen først og fremst en symbolsk reise. Det er en tur i naturen og i Spanias historie. Ca. 80 000 vandrer her hvert år. Selv om det bare ble en dagstur for oss, så vet vi nå hvordan det er å gå her. De to med støttestrømper hadde fått utslett av varmen – men det som var viktig var det vi hadde opplevd. Selv om helsa ikke er bra, så kan man gjennomføre deler av turen. Den er ikke bare for de unge og spreke.

 
 

 
Tirsdag 13. september 

Vi besøker Sankt Jakob 

Hviledag for slitne bein. Været var nydelig, ikke en sky på himmelen. Vi tok en ny tur til katedralen, men da var det også messe her. Vi gikk ut og fikk stempel i pilegimskortet i Parador de Santiago de Compostela, et hotell som er innredet i et gammelt pilegrimshospital fra 1499. Etter en tur i byen besøkte vi apostelen Jakobs krypt. En trapp bak hovedalteret fører opp til den 800 år gamle Sankt Jakob-figuren som er omfavnet av mange. Nedenfor er et mausoleum hvor man kan be ved apostelens kiste. Santiagos pilegrimshistorie er skapt av legenden om Sankt Jakobs grav.

 

Vi spiste lunsj på hjørnet der vi pleier. Her er det fantastisk morsomt å se alle mulige turister med forskjellig utstyr. Noen er «ekte» pilegrimer og noen er pilegrim «light». Utpå ettermiddagen blåste det kaldt og vi gikk hjem. Vi hadde rødvin, brød og mye godt og dekket bordet med en stor hvit duk. 

 
 

Onsdag 14. september 

Vi drar til A Coruña, byen ved havet 

Vi tok tog til A Coruña, en vakker by ved havet.

Nede ved fiskerhavna lå de typiske hvite store bolighusene som var heldekket med glassverandaer. Det var plantet blomster ved fortauene, hele byen bar preg av å være holdt ren og sober. Vi gikk Paseo Maritimo, en 5 km lang vei langs havet. Ved seilklubben fant vi en kafè med terrasse og utsikt. Så passerte vi en badestrand med en terrasse med basseng, solstoler og en høy glassvegg som skjermet for vinden. Vi gikk langs klippene hvor Atlanterhavet slo inn over land. Her fant vi Parque de La Torre, et stort parkområde. Her var det store steinblokker lagt oppå oppreiste steinblokker, nesten likt «Stonehenge» i England.

Dette var til minne om alle liv som gikk tapt under borgerkrigen. Ved siden av var det 12 bautasteiner, hver med en åpning hvor man kunne se havet og fyrtårnet gjennom. Dette fyrtårnet er verdens eldste som er i bruk, bygget på 100-tallet av den romerske keiseren Trajan. I dette området var det mye historie å lese på infoskilt som var satt opp flere steder. Da vi, sent på ettermiddagen ønsket å spise lunsj, hadde restaurantene avsluttet lunsj-serveringen. Vi måtte ta til takke med busstasjonens restaurant. Den overrasket imidlertid med god mat. Vi spiste kyllingfilèt og kalvefilèt før vi tok bussen hjem. 

 
 

Torsdag 15. september 

Vi reiser med tog fra Santiago de Compostela til San Sebastian 

Så var oppholdet i Santiago over. Nå skulle vi til San Sebastian. Vi pakket koffertene og gikk nedover til jernbanestasjonen. Her kom vi oss på toget og fant plassene våre. Turen skulle ta ca. 11 timer. Reisen gikk gjennom skiftende landskap. Turen litt av en opplevelse. Toget passerte stille elver og store viadukter. Vi passerte blant annet Burgos på reisen. Utenfor byen var det store åkre og solsikker. På den siste delen av turen var det høye fjell og bratte stigninger. 

I vogna ved siden av var det kafeteria med ståplasser ved vinduene. Det smakte godt med Bocadillos og øl/vin til lunsj. Ut på formiddagen ble det forferdelig varmt, og det var dårlig aircondition i vogna. Sent på ettermiddagen ble det bedre. Man blir ganske stiv i kroppen av å sitte stille i timevis. Omsider var vi kommet til San Sebastian etter en lang og varm reise. Vi sjekket 8inn på Hotel Europa som lå sentralt til nær stranden. Siden det var sent på kvelden, spiste vi middag i nærområdet.

 

Fredag 16. september 

Vi gikk rett ned mot sjøen og gikk strandpromenaden mot gamlebyen. Det var nydelig her, med hvit gammeldags gatebelysning. Stranden var hesteskoformet og kjempefin. Været var bra, overskyet og passe temperatur for å se byen. Det første vi kom til var båthavna og akvariet.

På fjellet ovenfor Gamlebyen sto en stor hvit Kristusfigur. Vi hadde dumpet rett opp i San Sebastians 59. filmfestival, og det var mye folk ute i gatene. Hele tiden var vi på utkikk etter kjente filmstjerner. I de trange gatene var det liv, barer og butikker hele veien. Og parallelt med denne delen av byen lå en stor park. Vi gikk bort til Festivalområdet der TV-selskapenes biler sto på rad og rekke. Fotografer og pressefolk gikk i en strøm til og fra. Vi fant et sted ved festivalbygget, og satte oss ned med et glass hvitvin for å se på livet. Da det ble tid for lunsj gikk vi på torget der det var flere restauranter – og her fant vi Calamares Romano, en av våre favoritter. Dagen gikk med til å se oss om i byen. Det var stilige motebutikker i høy klasse og skjønne stoffbutikker. Langs strandpromenaden lå flotte hoteller på rad og rekke. 

Om kvelden gikk vi ut igjen, og dumpet opp i to brylluper. Her fikk vi virkelig noe å se på, skjønne kjoler i alle farger og fasonger. Etter det fant vi et konditori hvor vi kjøpte kaffe og DE kakene!

Nesten som å være i bryllupet. Det var virkelig liv og røre i gamlebyen om kvelden. Et skikkelig sammensurium av barer, kafèer og restauranter, og høyt volum alle steder. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at vi skulle spise Paella til middag. Det var ikke så lett å finne, men plutselig sto vi utenfor en restaurant med hvite duker og paella på menyen. Vi hadde akkurat gått forbi et opptog av baskiske nasjonalister med eget hornorkester. På restauranten spiste vi paella, kyllingfilèt og karamellpudding. Hjemturen gikk over strandpromenaden – et flott syn med alle lysene fra de spesielle gatelyktene, og gjenskinnet i sjøen. Vi likte San Sebastian, en vakker og fasjonabel by. 

Lørdag 17. september 

Vi drar til Biarritz, men hvorfor? 

Så begynte vi sakte på hjemturen. Men hvorfor dro vi til Biarritz? Jo, det var en original måte å komme seg hjem til Norge på. Fra Biarritz går det Ryan Air fly til Dublin. Men det er heller ikke hjemme. Fra Dublin har Norwegian rute til Oslo – Det var grunnen til at vi dro hit. I og med at ingen av oss har vært i Dublin før, så var vi enige om at det var en flott avslutning på turen. En kveld i Dublin! Tilbake til reisen, vi dro med to tog fra San Sebastian, først med smalsporet lokaltog til grensestasjonen, Hendaia. Her rakk vi en kaffe og roast før vi skulle ta TGV-tog til Biarritz. Det var en by vi aldri hadde hørt om før vi begynte å planlegge denne reisen. Stasjonen lå et godt stykke utenfor sentrum, så vi tok taxi til hotel Amaia. Sjåføren var en gammel franskmann med stråhatt, som brukte en blekksprut-strikk for å få lukket bagasjelokket på bilen. 

Søndag 18. september 

Biarritz var en positiv overraskelse, med et livlig sentrumsområde. Her var det kafèer, butikker og en strandpromenade mot det forblåste havet. Bølgene fra Biscaiabukten slår mot land. Det var folkelig her, med en god del turister. Vi jentene spiste lunsj på en nydelig restaurant som het Arena, hvor vi så rett ut over havet. På grunn av

delte interesser spiste gutta et annet sted, på fiske-restaurant. Dette er en vakker kystby, som anbefales å besøke. Flotte badestrender frister til å bade, og nå mens det blåser, er det mange surfere her. Vi kan bare tenke oss hvor fint det må være her om sommeren. Fortsatt er vi i Baskerland, men Baskerspråket her i Frankrike er forskjellig fra i Spansk Baskerland.. Om kvelden spiste vi middag på en restaurant nær sjøen. Endelig skulle vi ha en skikkelig kjøtt-middag ute, vi som hadde ordnet mye av maten i leilighetene. Forretningene stengte tidlig, og det ble litt av en oppgave å skaffe to flasker vann. Men gutta greide oppgaven, de fant en robotautomat som hadde mat og drikke i et godt utvalg. Hotel Amaia er bare 2-stjerners, men skal oppusses i oktober og blir da slått sammen med Best Western rett over gata. Vi har hatt to overnattinger her. Den siste natta blåste det opp til storm, og alle vindusskoddene slo mot veggene. 

Mandag 19. september 

Etter en herlig frokost her på hotellet, begynte vi å pakke for å reise med Ryan Air. Der kan man ikke ha med noe annet èn veske inn i flyet. Det ble litt omstokking, men vekta holdt. Vi rakk en tur ned til sentrum før vi forlot Biarritz. Terminalen på Biarritz flyplass var stusslig. Vi kjøpte mat og kaffe, men fant ikke ledig bord. Vi tok med brettene våre opp i 2. etasje, og satt med brettene på fanget. Så fløy vi med Ryan Air til Dublin. Her var det lettvint å ta flybuss inn til sentrum. Vi gikk av i O'Connell Street, og fikk spurt oss frem til Talbot Street. Vi fant hotellet, The Rispley Court Hotel, som i tidligere tider hadde vært elegant. Det tok ikke lang tid før vi var ute igjen, på vei over elva Liffey og rett ut i Temple Bar District.

For et liv og leven. Vi prøvde å titte inn i barer, men noen av dem var så fullstappet at kun èn i gangen kom seg inn for å se. Støynivået var meget høyt, men slik skal det være i Dublin. Vi var sultne, men alle restaurantene var fulle. Tilslutt fikk vi bestilt et bord på en koselig restaurant som vi skulle komme tilbake til etter tre kvarter. Så fant vi Temple Bar, og gikk inn her mens vi ventet. Dette er en berømt bar, og et herlig sted å ta en øl i Dublin. Det var stor stemning og folk i alle aldre. Baren besto av mange rom. Vi gikk gjennom hele baren for å se. Gata, med navnet Temple Bar, var sydende full av folk. Hvordan er det her på fredager og lørdager, tenkte vi. Vi spiste en god kalkunmiddag med stout øl til. Det ble en trivelig avslutning på den lange reisen vår. 

20. september 

Vi fløy hjem til Norge med et Norwegian fly. For en tur det hadde vært, Barcelona-Santiago-San Sebastian-Biarritz og Dublin. Så mange opplevelser vi hadde fått med oss, og alt hadde gått fint. Det var «Seniorer på liten pilegrimstur» pluss mye, mye mer.