Reisen fra Oslo til Heathrow gikk etter planen, og vi hadde god tid på flyplassen før vi gikk ombord i Boeing 747 jumbojet fra Malaysia Air som het „Putrarajaya“, en nesten tom Jumbo-Jet. Vi hadde en 3-seter hver til å sove i. Det var flott service ombord. Da vi hadde spist middag og det var blitt sent, tok vi hver vår treseter som seng. Vi hadde puter og pledd, så det ble en behagelig natt.
Onsdag 15. Januar
Kl 8:00 norsk tid, Malaysiatid 15:00, fikk vi en stor, varm lunsj. Da vi kom ut av terminalbygget i Kuala Lumpur, kjente vi varmen slå imot oss. 31 grader viste termometeret. Vi kjørte 70 kilometer med taxi inn til byen. Da vi hadde pakket ut, tok vi en liten tur i nærområdet og oppdaget at vi bodde veldig sentralt. Det var et yrende liv i gatene, de var pyntet med masse julelys i trær og overalt. Spiste middag på en uterestaurant i nærheten av Melia.
Torsdag 16. Januar
Frokostbuffeten var stor. Etterpå tok vi taxi til hovedjernbanestasjonen i KL. Den var helt ny og moderne. Vi tok KTM, banen som går høyt over gatene i byen, til den gamle stasjonen som ble bygget i 1900. Vi fant et 4 etasjers magasin med foto- og elektroniske duppeditter overalt. Her kjøpte vi et digitalt kamera. I dag har vi vært i Petrona Towers som er byen kjennemerke og verdens høyeste bygning. Vi tok heis til broen mellom de to tårnene, det var i 42. etasje. Kjempeutsikt !
Så har vi spist lunsj i Chinatown sammen med en masse kinesere. Her feires kinesisk nyttår fra 15. til 31. januar og derfor er byen er pyntet med "julelys" i alle trær. Til helgen feirer hinduene en høytid som kommer til å prege byen. Vi har også vært innom Central Market, som vi trodde var et matsted. Men det var et herlig shoppingsted for damer, både store og små. Det var air-condition i hele senteret, og det var bra, for vi har 30 grader om dagen. 
Ellers har vi kjørt med monorail transportsystemet som går høyt over gatene, og vi har vært på den ultramoderne nye stasjonen. Kuala Lumpur er en veldig moderne by. Det er vennlige og hyggelige mennesker her, og vi stortrives.Fredag 17. Januar
V var i et TV-/utsiktstårn. Vi tok heis opp til en kuppel 250 m. over bakken, og gikk rundt en utsiktsplattform og hadde flott utsikt i klart vær. Senere var vi nær hotellet og så på kinesisk løvedans.
Det var to akrobater kledd i en slags dyreham. De danset på høye påler høyt over bakken til trommer og cymbaler. Det har med den kinesiske nyttårsfeiringen å gjøre. Lørdag 18. Januar
I dag har vi vært på marked i den indiske bydelen. Det var nesten bare Turid av damene som var vestlig. Her var det kjempemoro å gå. De solgte alt mulig her. Mest spennende var medisinmennene som solgte medisin for alle plager. Det svømte slanger i små plastboller, og noen lå tørre på glass i små biter.
Lengre inn i bydelen var det hundrevis av butikker med stoffer i silke. Turid var inne på byens største silkemarked. Å - så mye fint, men mye i skarpe farger. Vi spiste lunsj på et sted i india-delen hvor vi garantert var de eneste turistene. På den kinesiske naborestauranten tok vi ikke sjansen på å spise. Etterpå reiste vi til Lake Garden, et stille og rolig friluftsområde. Her gikk vi først i orkidè-parken - et helt nydelig sted med vannfontener, bassenger og blomster. Så var vi i Hibiscus-avdelingen. Senere var vi i verdens største fuglepark. 
Vi gikk i mer enn to timer inne i verdens største fuglebur. Bl.a. var vi på papegøyeshow. Fuglene syklet, kjørte små biler og regnet. I dag har vi opplevd den delen av byen som ikke er av glass og stål. Den indiske delen var veldig folkelig. Vi har avtalt med taxisjåføren som kjørte oss hjem, at han skal kjøre oss til flyplassen i morgen. Det skal egentlig bli godt å komme til havet og forhåpentligvis roligere forhold. Men vi ville aldri vært Kuala Lumpur foruten.Søndag 19. Januar
Vi hadde en fin flytur fra Kuala Lumpur til Bali. Det var bare 16 passasjerer i et fly som tok 144. Turen tok 3 timer. Vi ble møtt av hotellets bil som kjørte oss til Laghawa Beach Inn som vi hadde bestilt på Internet. Det er et veldig spesielt sted, utsmykket i gammel Bali stil.
Balineserne er hinduer, og på hele området er det forskjellige guder i stein. Disse er pyntet med sort og hvit-rutete stoffer, som har med motsetninger å gjøre. Mandag 20. Januar
I morges da vi spiste frokost fikk også gudene offergaver. Det var ris, blomster og røkelse som ble plassert foran dem. Noen fikk offeret oppå hodet. Vi bor i bungalow, og har egen gud stående utenfor terrassen.
Siden de har så mange guder, skal vi forsøke å få greie på hva slags gud vi har fått. I dag har vi hvilt ut og gjort oss litt kjent i Sanur. Det er nesten ingen turister her, og folk ser langt etter oss, og stadig får vi tilbud om turer på øya med "special price for you". Vi har ikke badet i sjøen ennå, fordi det er stor forskjell på flo og fjære. Hotellet har et fint svømmebasseng med gode solstoler og tykke puter. Her har vi tilbragt ettermiddagen. Det er ikke mer enn 10-12 gjester i hele hotellkomplekset. Det er trær og blomster overalt, med små bassenger med fisk i og fontener til pynt. Tropiske fugler synger overalt. Sanur har ei lang gate med butikker og spisesteder. Restauranten på hotellet er utrolig koselig med utskårne møbler, speilblanke flislagte gulv og uten vegger. I går kveld spiste vi Nasi Goreng her, en typisk Indonesisk rett. Nå er det kveld, og vi har målt 29 grader på terrassen. Vi trives, og forhører oss med folk her om hva som er verdt å se. Vi planlegger "ferien"etterhvert. Allerede har vi fått mange tips om hva vi må se. Det har heldigvis vært overskyet, men likevel har vi noen røde kanter her og der.
Tirsdag 21. Januar
Vi dro først til badestedet Jimbaran for å se om det var et sted vi burde bo senere. Det var ei flott badestrand her, men lite å foreta seg. Vår sjåfør kjørte oss videre til Kuta, stedet der hvor bombene eksploderte i oktober. Det var mye folk å se, men de fortalte oss der at 90 % av turistene er borte. Vi gikk en tur for å se stedet som nå var under restaurering. Det må ha vært forferdelig her da.
Taxi-sjåføren som kjørte oss tilbake til Sanur hadde tårer i øynene da han fortalte om tragedien. Han kunne ikke skjønne at noen kunne gjøre noe sånt mot sitt eget folk. Vi gikk på stranda, og den var stor. Her spiste vi lunsj og kikket etter hoteller som vi kunne tenke oss å bo på etter turen til Lombok. Og vi fant et koselig hotell helt nede ved stranda. Vi ble enige med verten om at vi skulle ringe fra Lombok når vi skulle til Bali igjen. Det var mye å se i Kuta - og butikker av alle slag.
Onsdag 22. Januar
I dag var det 30 grader, og vi har badet i sjøen og hatt det herlig. Lunsj på stranda - og mange massasjedamer som ville tjene en slant. Tilbudet er ca. 22 kr. for førti minutter massasje. Nå i ettermiddag regner det. Det bøtter ned. Men varmen har vi, så vi tørker fort igjen. Nå skal vi bort på hotellet og sitte under terrassetaket og se ut i hagen. Maten her ligner litt på thaimat, men de er ikke så tøffe med krydder her. Det går mye i ris, kylling, grønnsaker og sauser. God mat, synes vi. Og til frokost er det den velkjente omeletten som vi kjenner igjen fra Thailand. Vi koser oss på hotellet. Det er så spesielt og fint med alle hagegangene, portene og gudene.
I morges da vi sto opp sto det en bukett orkideer i vase på terrassebordet. Torsdag 23. Januar
I dag begravde vi ei gammel dame. Først kom vi hjem til familien hennes. Der satt slektninger og naboer ferdig pyntet, mer enn 100 personer. Damene hadde blondebluser i mørkeblått og nydelige saronger. Mennene hadde også saronger, noen hadde kortermede dressjakker og spesielle hodeplagg. Her måtte Petter kle seg i langt skjørt/sarong. Vi ble servert en kokt søt risrett med frukt pakket inn i lange bambusblader og et glass vann til. Offergaver i form av blomster og frukt ble satt på et stort bord. De av gjestene som kunne engelsk pratet med oss turistene, ca. 6-8 europeere. I begravelsen skal alle være glade for den dødes sjel skal til paradiset. De smilte utenpå, men var kanskje lei seg innvendig.
Utenfor sto en plattform av tykke bambusstokker med et nydelig pyntet overbygg i rødt og gull - med bilde av den gamle damen (87 år) foran. Så gikk vi i prosesjon ut i hovedgata ned mot et tempel ved stranda.
Først gikk orkesteret med trommer og cymbaler. Så kom noen med en bærestol med en liten gutt pyntet i gullklær. Og ca. 20 mann kom bærende med plattformen med overbygget hvor den døde lå. Deretter fulgte en lang rekke damer med offergavene på hodet. Vi turistene kom bakerst sammen med alle naboene.
I et veikryss ble plattformen båret i ring mange ganger, og vi ble fortalt at det var fordi sjelen ikke skulle finne veien tilbake. På stranda ved tempelet ble det holdt en seremoni. Den
døde ble løftet over på en oppbygning av bambusstokker. Det helles hellig vann over ansiktet hennes og offergavene legges oppå. Så er kremasjonen i gang – og senere skal asken strøs utover havet. Det var ikke ubehagelig å være tilstede. 
Det er tre forskjellige grader av kremasjoner på Bali, ble vi fortalt. Den flotteste er der den avdøde syes inn i en bøffelhud før den legges på bårevognen. Nr. 2 er når den avdøde svøpes i et hvitt klede og legges på bårevognen. Den enkleste er når den avdøde legges direkte på båren uten overbygning. Dette var en middels kremasjon. Fredag 24. Januar
I dag har vi vært på en 8-timers rundtur med bil på det indre av øya. Vi har bl.a. vært på et batikk-fargeri/veveri, sett malekunst og treskjæring. Vi har også sett Barong-dansen. En timelang forestilling bygd på gamle indiske sagn.
Det var en kjempefin opplevelse. En annen artig opplevelse var Ape-skogen hvor det er et tempel. Det var masse langhalede aper som gikk løse her, og speidet etter bananer som folk hadde med. Senere var vi i en gammel hellig elefantgrotte fra 11. århundre. Turen gikk videre opp i fjellene høyt over en innsjø. Her spiste vi lunsj med utsikt til vulkaner. Den ene var Bali's hellige fjell. Vi kjørte til nok et tempel som var bygd i det 9. århundre til dette hellig fjellet. Vi har nå vært på reisebyrå og kjøpt enveis-billetter til Lombok. En slags øyhopping i Balistredet. Det blir en lang tur, 8 timer, derav 4 timer fergetur til naboøya og vårt nye reisemål Senggigi. Vi har ikke bestilt hotell, og er spente på hva vi finner der. Søndag 26. Januar
I dag traff vi for første gang noen fra Norge. På en bussholdeplass sto et par, litt yngre enn oss, fra Ski, som også var "villturister". De hadde akkurat vært på Lombok pluss noen flere øyer og var på tur til nordkysten av Bali. Senere skulle de til Java. Vi forlot vi Bali og gudene Shiva, Brahma og Wishnu. Nå er vi på Lombok, og guden her heter Allah. Turen tok sammenlagt 10 timer. Først med en liten lokalbuss innom flere små byer. Det var trangt og varmt. Alle var turister fra Vesten, ett hollandsk par hadde til og med seilbrett med mast. Vi var 9 mennesker. Veiene på Bali er smale og trafikken er tett. På fergestedet var det en times opphold og anledning til å spise lunsj. Turid spiste Gado-Gado og Petter Nasi-Goreng. Det høres rart ut, men smaker godt. Så gikk vi ombord i ferga. Vi måtte tviholde på koffertene, for det var en mengde "bærere" som ville ha tak i dem. "Very cheap price, and very long way", men vi hadde lest i Lonely Planet at her måtte vi være forsiktige. Selve båtturen tok 4 timer.
Det var ei åpen bilferge med sitteplasser bakerst ute på det overbygde dekket. Det var ganske røff sjø over. Vel framme på Lombok måtte vi ligge i tre kvarter og vente på kaiplass. Her kom det flere små utriggerbåter med selgere som klatret ombord og tilbød frukt, nøtter og vann. Den fergen som forlot havna i retning Bali var en skikkelig rustholk. Glad vi ikke reiste med den, for vår båt var litt bedre. Så forresten ingen livbåter eller redningsvester ombord. På kaia sto det en buss og ventet på oss for nok en times busstur til Senggigi. Foruten sjåføren på bussen, gikk det rundt en selger av hotellplasser. På båten var vi blitt kjent med to damer fra Korea og en ung gutt fra New York. Det er bestandig noen å snakke med underveis. Vi var desidert de eldste på turen. Resten av turistene var backpackere. Vi hadde på forhånd funnet et hotell i Lonely Planet, som vi mente var riktig for oss. Bussen kjørte oss helt til porten. Da vi gikk av i mørket og dro koffertene etter oss mot hotellet, kom det to smilende mennesker mot oss og spurte om vi ville bo her. Vi satte koffertene fra oss i resepsjonen, og vi spurte vi om å få se på fasilitetene først. 
Vi ble tatt med rundt i anlegget som besto av bare bungalower med forskjellig standard. Tilbake i resepsjonen forhandlet vi om pris. Det er et stort anlegg, ikke ulikt Weekender Resort der vi bodde i Thailand. Vi valgte den nederste bungalowen nærmest havet. Her har vi to store rom, TV, air-condition og kjøleskap. Utvendig er det trepanel, men veggene inne er av flettet bambus. Utenfor har vi en stor overbygd terrasse hvor vi sitter og ser utover havet. Vi hører dønningene inne selv om vinduene er lukket. Vi ser til og med havet fra senga. 
Det er ei flott sandstrand her. Hagen eller parkanlegget er nydelig velholdt med steinbelagte stier og nydelige blomsterbed. Her blomstrer oleanderen utenfor terrassen vår, og kokospalmene svaier over oss. På hele anlegget bor det bare 9-10 turister, de fleste fra Holland. Mandag 27. Januar
Etter frokost i dag, har vi gjort oss kjent med Senggigi. Det er ei lang gate med forretninger og spisesteder, postkontor og turarrangører. Vi nyter roen og stillheten her. Stedet er akkurat passe stort, og foreløpig roer vi oss noen dager før vi drar på turer på øya.
Tirsdag 28. Januar
Vi har funnet vårt paradis. Det er en egen god stemning her på Mascot Bungalows. Betjeningen er svært hyggelig. Det bor bare 5 par her akkurat nå, fra Nederland og USA. Alle er "villturister" som reiser rundt på lang ferie uten faste planer. Alle leser i Lonely Planet, og vi diskuterer bosteder og turer. Våre hollandske naboer, et pensjonert par, har solgt hus og møbler og reiser rundt i verden på lykke og fromme. Stranda er ren og fin med hvit sand, sjøen er krystallklar og holder 29 grader. Dette er slik som på Weekender, Thailand. Vi har badet i hele dag sammen med to andre par, så stranda er ikke overfylt. Rundt oss rusler det mange selgere, og tilbyr frukt, klær, klokker og mye ting og tang.
Onsdag 29. Januar
I morges var en proff kokosnøttplukker på jobb i hageanlegget, liten og tynn. Her brukes ikke apekatter slik vi så i Thailand. Ved hjelp av tau rundt føttene og med bare hender klatret han den lange, bare stammen opp med en kniv i beltet.
Så kastet han ned unge kokosnøtter. Vel nede hogde han toppen av to kokosnøtter, løp i restauranten og hentet sugerør og serverte til oss på terrassen. Så i dag drakk vi fersk kokosmelk før frokost. Vi bor veldig sentralt på dette lille feriestedet. Rett utenfor bungalowområdet er hovedgata. Lombok-boerne, eller Sasakene som de heter, er så utrolig vennlige, og ivrige på å selge. Fattigdommen er stor her, siden turismen har uteblitt. Prisnivået er lavt her. Vi betaler 144 kr. døgnet (inkl. frokost) for en stor toroms bungalow med havutsikt, aircondition., TV, kjøleskap og telefon. Lunsj/middag på restaurant koster 12-15 kr og stor øl kr. 12. Vi har et rolig og behagelig liv og nyter hver dag. Torsdag 30. Januar
I dag bare badet vi og gjorde ingen ting. Om kvelden da vi skulle ut å spise, traff vi paret fra USA, og spiste sammen med dem.
Fredag 31. Januar
I dag har vi vært på langtur, 8 timer. Vi hadde bil med sjåfør og guide, og var på rundtur i den sydlige delen av øya. Vi var bl a innom et pottermakeri, hvor Turid fikk prøve å lage ei skål. Den ble ikke så proff akkurat. Vi besøkte et veveri også. Her ble vi kledd i nasjonaldrakter.
Petter ble utstyrt med en stor kniv, og Turid med en dekorert eske. Deretter besøkte vi en ekte sasak-landsby. Sasakkene er den opprinnelige befolkningen på Lombok. De bor i storfamilier, er muslimer og har sitt eget språk. Landsbyen hadde 700 innbyggere og 150 hus. Guiden fortalte oss at her var det vanlig med bruderov, ikke alvorlig, men som en seremoni. Hvis en sasakmann gifter seg med ei jente utenfor landsbyen må han betale med en eller to vannbøfler, etter hvor velstående jentefamilien var. Å komme hit var som å komme tilbake til gamle dager. Ei lyspære i hele huset, resten var i mørke. Takene er spesielle, hesteskoformet og laget av tørket gress. De holder insektene borte med å smøre murene og gulvet med bøffelmøkk. Sydkysten hadde nydelige, øde badestrender, uten en eneste turist. Vi badet på en slik hvit strand, og da kom det løpende ca. 20 barn som innstendig ba oss om å kjøpe noe av dem. 
Guiden hadde på forhånd bedt oss om å legge pengene i bilen. I hovedstaden Mataram var vi inne på Mayura Vann-palass, bygd i 1844. Før vi gikk inn måtte vi ta på oss gule belter for å hindre onde ånder i å bli med oss. Her inne så vi en gruppe unge mennesker som satt på en paviljong med tak. Vi fikk lov å komme inn her, og fikk vite at de skulle være her i et visst antall timer, minimum ett døgn, uten å snakke, sove, spise eller drikke. Dette var en renselse for kropp og sinn for å bli et bedre menneske. På turen hjemover var vi innom et lokalt marked i en by som heter Ampenan. En eksotisk og fargerik opplevelse. Selgerne satt på gulvet hele veien. Luktesansene ble satt på prøve. Kjøtt med fluer - og mye annet snadder. I kveld skal vi på en spesiell restaurant ved sjøen for å spise fisk sammen med paret fra USA og det hollandske paret. Lørdag 1. Februar
Vi har rolige og herlige dager med bading og småturer. Det er regntid, men det regner sjelden og aldri lenge om gangen. Vi har fått veldig gode venner, som vi er sammen med mesteparten av tiden. Frokost, lunsj og middag spiser vi sammen. Og innimellom bader vi.
Det er et helt spesielt spisested vi går på om kvelden som ligger på stranda. I dag hadde vi en vakker solnedgang i havet mens vi spiste forretten. En trio sto ved bordet vårt og spilte Indonesiske sanger. Meget stemningsfullt. Restaurantens bil henter oss på hotellet og kjører oss tilbake. Våre nye venner: Et par er fra Nederland. Begge har sluttet å arbeide og er på to måneders rundtur i Indonesia. En amerikaner som er villmarksmann fra USA. Han lever sammen med ei dame som er tysk sportsjournalist. De har en jorden-rundt billett, men må snart reise ut av Indonesia p.g.a. turistvisumet. Vi tre parene har funnet en god tone, og ler og spøker mye. Men i dag tok vi farvel med Nederlenderne, som skulle videre til Bali. I dag spiste Turid en gammel Indonesisk rett, en godt krydret fiskefilet pakket i bananblad.
Søndag 2. Februar
Det søndag, og vi bare bader. Nå har vi vært her på Lombok ei uke, og vi har så smått begynt å tenke på neste reisemål.
Tirsdag 4. Februar
Lombok ligger faktisk 8 grader sør for ekvator, så vi kaster ikke skygge her. Vi har rolige dager i hyggelig selskap med det paret som er igjen. Har fått mail fra nederlenderne, de er i Ubud, Bali, og sykler!! I formiddag leide vi (bare vi to) bil m/sjåfør og guide, og reiste langs nordvestkysten av Lombok. Guiden på den første turen her het faktisk Ding Dong.Vi vet ikke navnet på han som kjører idag. Nord for det lille turiststedet Senggigi er det bare noen få landsbyer her og der. Veien var humpete og svingete, og gikk i bakker opp og ned. Noen steder hadde det gått ras p.g.a. regn. Men vi hadde nydelig utsikt til Gili Islands.
Vi så perleoppdrettssteder i sjøen, og fra hver bakketopp så vi ned på hvite, uberørte strender. Her kan man leve et Robinson-liv hvis man vil. Vi stoppet i en landsby og gikk på det lokale markedet, Lombok's svar på Rema Storkjøp. At lokalbefolkningen har mage til å fordøye denne maten er utrolig. Her er ingen datostempler eller kjølerom. Men vi synes det er spennende å se på disse markedene. Presenningen som lager taket var så lav, at vi måtte bøye nakken for å gå her inne. På hjemveien kjørte vi ut en sidevei, ut til et lite tempel som lå ved havet.
Det hadde bare "telttak og -vegger", men inne var det alter og gulv i lyseblå fliser. Her dyrkes en spesiell religionsform - Wektu Telu. Den har noen elementer fra Islam, fra hinduisme og fra animisme. En hellig liten grav lå mot Mekka, og hinduistiske offer og røkelsespinner lå oppå. Wektu Telu er ingen offisiell Indonesisk religion, men finnes nord på Lombok. Vi satt på gulvet i dette enkle lille templet sammen med et par som bodde her. De fortalte om den spesielle praktiseringen av religionen, og guiden oversatte til oss. De var glade for å få besøk, for det var sjelden noen kom dit. Resten av dagen har vi tilbrakt i sjøen. Det er så deilig å bade her, vi er aldri flere enn 4 på stranda og i sjøen. Så her er ikke noen overfylte strender. Var på Lotus med vårt vennepar på avskjedsmiddag. Vi gikk stranda bortover gjennom hagen til Senggigi Beach Hotel. En trio sto i solnedgangen og spilte soft music fra Vest-India, Island in the Sun. Stemningsfullt. Da vi kom hjem om kvelden var det mange mennesker og lys på stranda. Vi gikk ned og traff mange fiskere med garn og båter. De hadde fått små sølvfisk i haugevis, og alle var med på begivenheten. Da vi spiste frokost neste dag, var de i gang med å legge sammen garnene, så de hadde fisket hele natta. 
Torsdag 6. Februar
Vi har forlatt Lombok med sitt rolige og herlige badeliv. Våre venner her har fortalt om et sted de anbefalte oss å se, mens vi er i Indionesia, byen Yogyakarta på øya Java. Java er den mest folkerike og viktigste øya i Indonesia. Byen er kjent for sine historiske minnesmerker, kunst, kultur og dans.
En Boeing 737 fra Garuda Indonesia tok oss hit i løpet av en time. Vi hadde på forhånd plukket ut et hotell fra vår "bibel" Lonely Planet, og tok en taxi dit. Ombord på flyet fikk vi servert et måltid som var spicy. Nesten så håret sto rett opp. Ellers var standarden og servicen helt topp. Overgangen fra den rolige og lite utviklede øya Lombok til denne byen, som er stor og moderne, var enorm. Her er et pulserende liv. Det går ei lang fargerik hovedgate gjennom hele byens sentrum, og vi bor midt på denne, på Hotel Ibis. Her er det swimmingpool med palmehage og Spa på taket. Vi gikk en tur i denne gata i går kveld, og for et eventyr. Det var mye rart å se. Det er nattmarked hele veien, hvor det putrer og koker. "Restaurant"-bordene er knapt 30 cm høye, og man sitter på gulvet (på tepper) og spiser. Man kan spise seg mett for under 5 kr. Lengre bak på fortauene er alle butikkene, med stoffbutikker, klær og souvenirer etc. Alle shoppingglade jenter og damer skulle vært her. Det er ikke mye mas om å kjøpe, for det er lokalbefolkningen som handler her. Vi ser nesten ikke turister. En av hotellets utganger fra lobbyen går ut i et topp moderne center på størrelse med Oslo City. Her kan man handle merkevarer fra vår del av verden for en høy pris til å være i Indonesia. Det kryr av ungdom her. Mange av jentene bærer hijab, mens resten av klærne er topp moderne. I dag har vi vært og sett på Sultanens Palass. Derfra tok vi hestedrosje til et sted hvor vi kjøpte batikkbilder. Om kvelden var vi på et friluftsteater utenfor byen og så en totimer lang danseforestilling som het Ramayana. Dette er et klassisk drama fra Java som handler om det gode og det onde i livet - også en slags Romeo og Julie historie. Draktene var fantastiske - og musikken var fremmed for oss. Trommer og enkle tonesettinger og stadig skiftede rytmer understreker dansetrinnene. Bevegelsene er veldig grasiøse. Fredag 7. Februar
I dag brukte vi dagen på en kulturell rundtur. En hel dag til å besøke historiske steder i området rundt Yogyakarta. Vi dro av gårde med en liten buss, guide og to unge jenter som skulle læres opp som turistguider. Disse jentene fikk vi god kontakt med og vi var sammen med dem hele tiden.
Først besøkte vi et Buddhisttempel som heter Borobudur. Det er Java's turistattraksjon nr 1, og er verdens største Buddhisttempel. (bygd i det 9. århundre). Templet var enormt og bygd i mange etasjer. Det er bygd etter buddhismens teori om at hvert liv fører til et høyere nivå, og det øverste nivået var Nirvana. Det var så høye trinn i steintrappene og så varmt, at vi tok veien rett opp til Nirvana. Etterpå kjørte vi opp imot et fjell (Gunung Merapi) som er en av Java's aktive vulkaner.
Vi kjørte så langt opp som veien gikk, til Kaliurang, men dessverre var det skyer rundt toppen så vi så ikke røyken. For trekkere var veien videre helt opp til vulkanen på 5 timer til fots, men vi sto over. Neste besøk var et fantastisk Hindutempel, Prambanan, også bygd i det 9. århundre.
Her fikk vi også fornyet bekjentskapet med Shiva, Brahma og Vishnu. Vi klatret lange steintrapper opp til de tre hovedtemplene som var viet disse gudene. Gudene var store, fantastiske statuer - en i hvert tempel. Området besto av mange tempelbygninger, som vi ikke var innom. Utenfor Hindutemplene ble vi omringet av en skoleklasse, jentene - som det var flest av, hadde hvite tørkle rundt hodet. De var ute for å praktisere engelsk med turistene. De var 17 år gamle, men så mye yngre ut siden de er så små. Alle ville stille spørsmål, og snakke med oss, om hvor vi kom fra og hva vi visste om Indonesia. 
Turid snakket med lenge med engelsklæreren etterpå, og han var takknemlig for at vi hadde tatt oss tid til å prate med dem, fordi det var så få turister her. Gutta var aller mest interessert i vikingene, fordi at de hadde sett vikinghjelmer på norske fotballfans. Det ble en lang dag, men det var utrolig interessant å kjøre rundt på Java og se rismarker og landsbyer hvor menneskene levde. Java er ei øy som er tett befolket, det bor 80 mill. mennesker på øya. Om kvelden spiste vi på en japansk restaurant i nærheten. Her stekte vi maten selv på en propanfylt grill som var felt ned i bordplaten. Vi fikk et stort fat med kjøtt, fisk, blekksprut og forskjellige grønnsaker oppskåret i tynne skiver. Ved siden av fikk vi skåler med forskjellige sauser. Noen var svært sterke!! Lørdag 8. Februar
I morges da vi kom ut fra hotellet, sto de to små jenteguidene fra i går utenfor. De ville gjerne være ifølge med oss.
Vi tok en sykkeltaxi opp til fuglemarkedet. Sykkeldrosje her har en trang toseters "sofa" foran, for oss med litt store kropper. Bak sitter "motoren" på sykkelsetet og trår. Vi måtte betale dobbel pris p.g.a. overvekt. Det er et under at vi kom levende fram. Han kjørte rett ut i hovedgata med en enorm trafikk og ingen regler. Vel framme møtte vi jentene igjen, de hadde kommet etter oss. Vi gikk rundt og så på alle slags fugler i bur.
Turid kjøpte til slutt et stort fuglebur. Petter lurer på hvordan dette skulle komme til Norge. Det blir nok trangt i hattehylla vår. Etterpå ble jentene med på hotellet for å se «hvordan det så ut inne». Det er ikke hver dag de er på hotell. Yogyakarta er interessant, men vi savner havet. Vi har enda en flybillett med Garuda Airlines liggende - og i morgen ettermiddag reiser vi tilbake til Bali. Vi lurte på hvor vi skulle spise den siste kvelden i Yogyakarta. I turistinformasjonen i hotellet ble vi anbefalt en ekte Indonesisk restaurant, ikke turiststed, men et sted for lokalbefolkningen. Vi tok taxi til adressen som vi hadde på en papirlapp, til en bydel utenfor sentrum. Og her var det lokalt. En stor restaurant med enkelt interiør, hvor man hadde valg mellom å sitte på gulvet eller sitte på stoler, for å spise. Det var tydelig et spisested for muslimfamilier, og det var folk i aldre med mange barn her. Menyen var meget enkel - suppe eller chicken. Da Petter forsiktig spurte om de hadde øl, ble serveringsdama forskrekket. Vi ble servert en tallerken med ris og et halvt grillstekt kyllinglår og noen merkelige grønnsaker. Denne retten sammen med ei flaske vann med sugerør ble ikke det festmåltidet vi hadde håpet som avslutning på Java-turen. I tillegg måtte vi spise med henda, vi fikk en skyllebolle til å vaske hendene i. Det var nok litt av et syn å se oss pakke risen til en klump med fingrene og dyppe den oppi en skål med soyasaus. Vi ble ikke så veldig mette heller. Dette er også Indonesia. Søndag 9. Februar
Søndag formiddag var vi på danseoppvisning ved Sultanens palass. En times oppvisning med klassisk Java-dans og Gamelon-musikk. Det var grasiøst og vakkert.
Jentene var helt nydelige med gulltiaraer, silkejakker i flotte farger og saronger. Ansiktene er helt uttrykksløse, men de elegante håndbevegelsene erstatter mimikken. Vi tok hestedrosje tilbake til hotellet, for nå måtte vi pakke. Så bar det ut til Adisucipto Airport med bagasje og fuglebur. En kontrollør skrek opp da mor satte fugleburet med et gråpapir rundt på transportbåndet til røntgenmaskinen. Han ropte at fuglen ikke ville tåle røntgenstrålene. Vi fikk forklart at buret var tomt, men likevel måtte Turid bære det gjennom sikkerhetsportalen. Kunne hatt hva som helst inni dette buret. Etter en time landet vi på Bali. Vi tok inn på vi vårt avtalte hotell på Kuta Beach. Men etter å ha sovet der ei natt var vi misfornøyd med standarden. Vår amerikanske venn på Lombok hadde tipset oss om et luksushotell som hadde store avslag p.g.a. mangel på turister. Nå har vi flyttet dit og bor i luksuriøse omgivelser.
Det har et enormt svømmebasseng som en lagune, med massevis av steinguder rundt, som det spruter vann ut av munnen på. Det er en stor restaurant her ned mot havet. Alle gulv er i marmor, og badet er stort og elegant med adskilt badekar og glassinnbygget dusj. Herlig! Vi stortrives. Dagen har stort sett blitt tilbrakt ved poolen. Nå skal vi nyte en bedre middag på strandrestauranten i solnedgangen. Tirsdag 11. Februar
Kuta Beach er den mest berømte og fantastiske stranda på Bali.
Det er kilometervis med bred sandstrand. Den er langgrunn og store brenninger bryter hele tiden, selv når det er blikk stille. Den er ideell for surfere. I dag gikk vi ned på stranda for å bade. Like ved oss var en flokk ungdommer som gikk på surfekurs. Vi leide solsenger med parasoll i stedet. Vi badet i store brenninger, og kjente kreftene i havet. Den nederste delen av Kuta Beach er for ungdom, og det er mye styr med pågående selgere. Noen kilometer lengre opp er det mye roligere, og der ligger vårt hotell. I går kveld så vi en fantastisk solnedgang. Stranda var full av lokale folk og en del turister som satt stille og så sola gå ned i havet. Nydelig! Onsdag 12. Februar
I dag har vi leid bil med sjåfør og vært rundt og sett de stedene som er et "must" for turister på Bali. Vi kjørte rundt i 8 timer, og så et Hindutempel, Pura Ulu Danau Bratan, i en innsjø oppe i fjellene. Det var vakkert. Deretter så vi Bali's kanskje største attraksjon, templet Tanah Lot som ligger i havet, og er tilgjengelig bare ved lavvann. Det ser ut som et kinesisk bilde. Vi synes vi har sett mye av Bali, og resten av tiden skal vi kose oss, bade i havet og i poolen. Det er fint å være godt voksen i Indonesia. Ganske forskjellig fra Norge. Hjemme er det de unge som er i fokus. Mens her i Indonesia er visdom og livserfaring ikke et handicap, men en fordel. Som 60-års kvinne føles det særlig forskjellig. Man får henvendelser fra mange unge som interessert i å høre om familie, barn og barnebarn. Og hva man har gjort før man ble pensjonist.
Torsdag 13. Februar
Reisen til Indonesia er snart slutt. I kveld var vi på en forestilling som er helt spesiell for Bali, som heter Kecakdansen. Vi reiste om ettermiddagen til et Hindutempel som står på en klippe ut mot havet helt syd på øya. Vi hadde med guide som fortalte om dansen og innholdet underveis. Før forestillingen gikk vi gjennom tempelområdet. Vi ble anbefalt av guiden å ta av oss alle løse ting slik som briller og ørepynt fordi det var flokker av aper rundt hele området. Apene var kvikke til å rappe ting fra besøkende. Vi ble utstyrt med saronger og gule belter før vi gikk trappene opp til templet. De gule beltene har vi vært borti flere ganger på slike områder. De skal hindre de onde åndene å bli med inn. Under dansen sitter det ca 50 menn i ringer på bakken, iført sort- og hvit-rutete saronger og bar overkropp. Det er ikke musikk, men de utstøter noen merkelig lyder anført av en forsanger. Det høres ut som de sier Kecak, kecak, kecak i forskjellige tonearter og rytmer. Så kommer det inn forskjellige dansere i forskjellige imponerende kostymer, og to jenter som danser rundt med rolige bevegelser til disse rare lydene. Dansen avsluttes med at det strøs hamp fra kokosnøtter i en ring rundt en som har apekostyme. Hampen tennes fyr på og "apen" må kjempe seg ut gjennom flammene. Da vi kom hjem til hotellet sent i kveld, badet vi i måneskinnet i den store "poolen". Det var herlig, det.
Fredag 14. Februar
I dag har vi vært på stranda og badet i de ville bølgene. Det har vært 33 varmegrader i dag, så vi fryser ikke. Det Valentin-dagen. I den anledning har hotellet pyntet ute-restauranten mot stranda. I alle de store trærne er det hengt opp 100-vis av lys, nesten som vår juletrebelysning. I tillegg var det satt opp massevis av lykter med stearinlys i. Det skapte en nydelig stemning. Vi ble servert Indonesisk Rijstafel. Det ble servert 12 forskjellige spesialiteter fra Indonesia i skåler av bananblader, og alle smakte herlig. Det var en flott stemning å sitte i den opplyste hagen og høre brenningene slå inn mot stranda. Alle damene fikk hver sin rose da vi gikk derfra.
Lørdag 15. Februar
Vi badet i poolen. Om kvelden spiste vi en rett av fårekjøtt. Regnet hadde bøttet ned siden ettermiddagen. Kanskje Bali gråt fordi vi skulle reise? Vi spiste på hotellrestauranten, Cafè Sand, hvor vi satt under tak og så ut på regnet og alle lysene i hagen. Vi hadde en lang prat med en servitør som het Nyoman (det 3. barn betyr det her).
Søndag 16. Februar
Vi gikk en tur i hovedgata i bydelen Legian. Og her fant Turid til sin store glede og Petters fortvilelse, ei stor hagelykt i stein som ville bli fin i hagen hjemme. Den ble prutet ned til morning-price, IDR 40.000 på et øyeblikk (32 kr). Gleden var stor, hos Turid. Så pakket vi, og reiste hjem til Norge, etter en eventyrlig reise i Malaysia og Indonesia.
Mandag 17. februar
Fugleburet kom vel fram som spesialgods. Det var spennende å stå på Gardermoen og se at det kom seilende opp bagasjebåndet – helt og fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar