Marokko via Spania og eventyrtur i ørkenen 2009

 
 
Mandag 2. Mars.  
 
Det snødde på Gardermoen da vi skulle reise, derfor kom vi først av gårde i 12-tiden i stedet for kl. 9.50. Så var vi kommet til Malaga hvor det var grønne plener. Vi tok flybussen til sentrum og gikk til hotell Astoria. Det småregnet og var litt kjølig. Senere på kvelden gikk vi til buss-stasjonen for å orientere oss om avgangstider. Her ble vi sendt fra luke til luke fordi vi ikke uttalte Algecieras riktig. Tilslutt fikk vi vite at bussen gikk kl. 9 og kl. 12. Man burde absolutt kunne spansk i Spania. 
 
I forbindelse med jernbanestasjonen (som lå like ved buss-stasjonen) var det et stort senter med kafèer og restauranter i tillegg til mange butikker. Vi var kjempetørste og Petter bestilte ”quatro cervesas”, og vi bestilte cheeseburgere og lasagne. Skal si det smakte. Vi fant et sted hvor vi kjøpte snacks og vin, samt bananer som veimat til den lange bussturen neste dag.  
 
Det regnet skikkelig da vi gikk hjem til hotell Astoria, og det var deilig å komme inn på rommet og ta en dusj. Så tok vi litt snacks sammen og delte ei flaske rødvin. Det var forresten ikke rødvin som vi trodde, men en slags Vermouth. Disse språkproblemene – de dukker opp over alt. Så ble det natta for Afrikafarerne som hadde vært oppe siden kl. 5 om morgenen. 
 
 
Tirsdag 3. Mars.  
 
Vi var tidlig oppe og så at regnet bøttet ned over Malaga. Ja, ja, det var ikke snø i hvert fall. Vi tok ei skive på rommet og litt over halv åtte tok vi taxi til bussholdeplassen.

Kl. 9 startet ferden langs Costa del Sol til Algecieras. Denne dagen var det Costa del Småregn. Vi kjørte langs kysten hele veien. En herlig tur med vakker utsikt og en billettpris på bare 12 Euro. I Algecieras tittet sola fram igjen, og vi kjøpte fergebilletter til 37 Euro pr. pers. på buss-stasjonen. Så var det bare å spasere ned til fergeterminalen og stille seg i kø foran passkontrollen. Kontrollen gikk tregt. Kl. 13.30 skulle ferga gå, men kom seg av gårde litt forsinket.  
 
Det var spennende å krysse Middelhavet med kurs for Marokko. Vi kunne se Gibraltar-stredet fra båten, og etter hvert ble den spanske kysten mindre og mindre. Det var en flott båt med god plass, og med kafeteria og taxfree butikk. Vi spiste lunsj og fylte ut et kort for innreisetillatelse. Senere måtte vi levere disse og fikk da stempel i passene våre.

Så dukket Tanger opp, og vi var spente på hvordan denne byen var. I tidens løp hadde man jo hørt om ”ville” tilstander her. På avstand så byen i hvert fall tiltalende ut med mange hvite bygninger. Litt over kl. 16 var vi fremme, og her var det sjekk med sikkerhetskontroll av all bagasje. Terminalen var helt moderne og flott.

På utsiden av terminalen sto de klare, taxisjåfører og turistguider av ymse slag. Alle ville tilby oss noe – og det var et virvar av kjortler og høyrøstede tilbud. Etter mye frem og tilbake fikk vi da tak i en taxisjåfør med skilter på bilen. Vi ble kjørt gjennom en del av gamlebyen, som var typisk for nord-afrika, og oppover til Intercontinental Tangier Hotel. Det viste seg at hotellet var det eldste og mest kjente i byen, og de som var i resepsjonen var svært hyggelige. Det var hyggelig å spasere i hovedgata etterpå, men hvor var damene? Kafèene var stappfulle av menn. Vi fant en vinbutikk og kjøpte med oss ei flaske rødvin som vi delte på hotellet. 
 
Onsdag 4. Mars.  
 
Etter en god frokost og fotografering på hotellet tok vi taxi til jernbanestasjonen. Vi kjøpte billetter til Casablanca, de kostet 472 dh for alle oss fire. Vi fikk plasser i åpen vogn, og kjøpte kaffe og sandwicher av en som gikk rundt med trillevogn. I Sidi Kacem måtte vi skifte tog. Det regnet og blåste kaldt på stasjonen der vi sto og ventet. Togvognene var av typen med små kupèer. Vi kjøpte igjen kaffe og noe å spise av en med trillevogn. I 17-tida ankom vi Casablanca etter seks timers reise. Været var kjølig og overskyet. Det ble fortalt oss at byen har ca. 5 mill. innbyggere. Etter det vanlige virvaret fant vi en stor taxi som vi kjørte til leiligheten med. Vi ble vist opp i 2. Etasje, og vi fikk se en herlig utsikt til verdens nest største moskè, La Mosquée Hassan II, og rett ut til Atlanterhavet.

Herlig. Den lille stua var flott både i møblering og med den flotte utsikten. Vi dro rett ut for å kjøpe mat og vin. Det regnet og det blåste, og ingen solgte vin, så vi kjøpte pizza på et pizzeria og dro ”hjem”. Hele kvelden regnet og blåste det. Vi så i vinduene at svære bølger slo inn mot land. Det var ganske fascinerende.  
 
Torsdag 5. Mars.  
 
Vi sto opp til litt bedre vær. Etter frokost gikk vi mot moskèen. Der var det en turistinfo kiosk hvor det satt to hyggelige unge menn som var behjelpelig med bykart og adresser. Videre tok vi hovedgata fra der vi bodde til Twin Towers, der den moderne kommersielle del av byen var. I underetasjen på Twin Towers var matsenteret Acima, en aldeles flott matbutikk som hadde både VIN og SKINKE, og det kjøpte vi. Så kom sola og vi satte oss på en fortauskafè med en kopp kaffe. Rart å tenke på at hjemme var det masse snø. 
På turistinfoen hadde Signe og jeg fått adressen til ei gate hvor vi kunne få kjøpt gardiner. Vi to tok en petit taxi til ei gate som het Derb Omar.

Da vi kom dit så strøket veldig shabby ut, og vi holdt på å dra hjem igjen. Men etter å ha blitt satt på rett spor av en franskmann, fant vi ut at gata hadde stoff- og duskebutikker i massevis. Noen av butikkene var rene lagerhaller, hvor det kom trailere og lastet på ruller med stoffer. Et slikt sted fant vi gardiner som var 3 meter brede. Det var topp, akkurat det vi hadde håpet å finne. Vi kjøpte nydelige gardiner for 45 dirham pr meter. Det er 36 NOK. Like ved kjøpte vi nydelige bånd med glassperler til gardinene. Om kvelden spiste vi nydelig røkt skinke med brød og rødvin. Deretter kaffe og kaker.  
 
Fredag 6. Mars.  
 
Vi spiste en god frokost og gikk mot den store moskèen i 11-tida. Været var fint – sola skinte. Vi tok bilder og gikk videre til Rick’s restaurant, som er et ”must” for Casablanca-turister.

To busser med japanere slapp inn før oss, men kl. 12 åpnet de dørene. Vi satte oss inn i baren og bestilte øl fra Casablanca som vi fikk snacks til. Hele tiden hørte vi musikk fra gamle dager og vi fikk vite at filmen ”Casablanca” ble vist hele dagen. Det var stilig her – et sted som var vel verdt besøket.  
 
Vi gikk videre til den Gamle Medinaen. Det var fredag og midt i bønnetiden, så vi møtte herskarer av folk som skulle i moskèen. Men ikke alle hadde råd til å stenge butikken sin – de rullet heller ut et kjempebønneteppe midt i gata. Vi kom ikke videre, så vi ble stående og se på bønneseansen. Vi kom ut av Medinaen på Place des Nations Unies og gikk til en taxi holdeplass. Nå skulle vi se den Nye Medinaen, og ble tilbudt taxi til 200 DH. Det syntes vi var for mye og gikk videre. Da kom det en yngre kar etter oss og sa han kunne kjøre for 100 DH. Vi slo til og kjørte med ham i hans flotte Mercedes. Det var pent i denne bydelen. Her var det et lite, men hyggelig marked og en uterestaurant. Et av Kongens slott lå også her. Vi drakk kaffe og spiste pannekaker i sola. Imens ventet sjåføren på oss. Her var det et annerledes marked, ganske lite og rolig. Vi så oss omkring og dro så ”hjem”.  
Sjåføren virket både ærlig og grei, så vi avtalte med ham at han skulle hente oss neste morgen kl. 9.45. Lasse og Petter dro ut og kjøpte Schwarma (take-away) som vi spiste til middag. Nydelig mat. Men det fine været vi hadde om dagen varte ikke lenge, for om kvelden regnet det igjen.  
 
Lørdag 7. Mars.  
 
Etter frokost gikk vi ned til utgangsdøra og ventet – og omsider kom vår sjåfør, en blid og hyggelig kar. Han kjørte oss rolig til jernbanestasjonen og her tok vi bilde av ham og damene. Vi kjøpte billetter til Marrakech for 84 DH pr. person og stilte oss opp på plattform 2.

Det var utrolig mange som ventet på toget. Noen trengte på og ville inn på toget før folk som skulle av, kom seg ut. Et sant kaos. Toget ble bokstavelig talt stappende fullt. Vi hadde ikke sjanse til å få plass, så vi ble stående med koffertene våre i gangen ved døra. Vi satt på en koffert etter tur. Etter et par timer kom en ung vennlig mann og sa at det var plass i den bakerste vogna, og viste Signe og meg vei. Vi kom til ei luftig fin vogn der det bare satt en mann. Det var tydeligvis 1. Klasse. Senere kom det to forretningsfolk inn i kupèen, og vi pratet med dem og fikk råd for turen. Petter havnet i en overfylt kupè, mens Lasse ble sittende på en koffert ytterst i utgangen. Så kom vi da til Marrakech, til sol og varme. Vi tok taxi til Gueliz og ble mottatt i leiligheten av en hyggelig mann. Leiligheten var nydelig, lys og tiltalende. Vi var svært fornøyde med valget.

Vi gikk til nærmeste kafè og spiste omelett – og oppdaget at markedet med ost og vin lå 3-400 m fra der vi bodde. Der handlet vi inn det vi trengte, og gikk en liten tur i retning Mohammed V’s gate. Her kom vi til en åpen plass med massevis av utekafèer og moderne forretninger. Det var mye folk som var ute på lørdagskvelden. Vi gikk hjem og koset oss på terrassen.  
 
Søndag 8. Mars.  
 
Vi gikk ned til Place El Fna og her var det et øredøvende fantastisk liv. På toget hadde vi fått visitt-kortet til en juvelèr og hos ham skulle vi finne den andre mannen fra toget, som hadde forslag til ørkenturer. Vi gikk i feil retning, men ble hentet etter at vi hadde ringt. Her fikk vi te, men selve forretningen var av det kostbare slaget, så det ble bare prating. Lasse så på tepper der, og vi hadde en fornøyelig stund oppe i 2. Etasje. Så skulle vi besøke et urteapotek og ble fulgt dit av en mann fra forretningen langt inne i souken der det ikke var turister. De hadde urter, salver og dråper for alle våre plager. Lasse fikk massasje til slutt.

Så gikk vi tilbake til den åpne plassen og alle turistene og gikk opp på Agdal restaurant. Vi spiste Tagine til lunsj – helt nydelig. Så gikk Signe og jeg for oss selv og så på smykker og ting. Et sted prøvde vi magedansutstyr og hadde det kjempegøy. Så møtte vi gutta og gikk hjem og spiste restemat.  
 
Mandag 9. Mars.  
 
Etter frokost gikk vi ned til et reisebyrå nær Pl. El Fna og bestilte tur til Ouarzazate og ut i ørkenen. Den kostet 750 DH pr. person. Vi trasket den lange veien til jernbanestasjonen og spiste lunch på en livlig og trivelig Italiensk restaurant (spaghetti carbonara). Jernbanestasjonen var ny og flott med flere spisesteder. Vi gikk videre et lite stykke til Acima for å handle mat og vin. Etter at vi hadde handlet gikk vi hjem. Signe og Turid dro ned til det lokale markedet for å kjøpe ost og brød. Etter denne runden var det godt å slappe av på verandaen med en kopp kaffe og et blad.  
 
Tirsdag 10. Mars.  
 
Tidlig om morgenen vandret vi nedover til reisebyrået der vi hadde kjøpt ørkenturen. Etter å ha vært innom flere minibusser havnet vi til slutt i den riktige. Vi var 12 personer i vår bil: Et par fra Venezuela, 1 gutt fra Argentina, 2 gutter fra Sveits, 2 jenter fra England/Asia, 1 jente fra Australia og oss 4 fra Norge. Det ble en fantastisk tur over Atlasfjellene. Veien gikk helt opp i over 2200 m høyde.